Forskning som har fulgt digital kompetanseutvikling i skoler over tid, påpeker at digital skoleutvikling har både eksterne og interne «barrierer». Med barrierer mener vi her hindringer for god digital kompetanseutvikling. Dersom barrierene blir møtt og håndtert på en god og bevisst måte fra skoleeiere og skoleledere, vil de kunne representere styrker for god kompetanseutvikling i stedet for å være hindringer.

Eksterne barrierer

De eksterne barrierene handler typisk om områder som skoleeiere og skoleledere har delt ansvar for:

infrastruktur og tilgang til internett, maskin- og programvare
institusjonelle støttestrukturer som ressursstillinger
kompetanseutviklingstiltak
ressursbruk og avsatt tid

Interne barrierer

De interne barrierene handler i større grad om ledernes og lærernes evne og vilje til utvikling i

kunnskaps- og læringssyn
tekniske ferdigheter og selvtillit på feltet (mestringsopplevelse)
holdninger til teknologibruk
endringskultur i profesjonsfellesskapet

Hvorfor krever digital skoleutvikling langsiktig utvikling?

Til forskjell fra annen skoleutvikling er det å lykkes med digital skoleutvikling ofte avhengig av utvikling knyttet både til mestring av teknologien i seg selv og til teknologisyn. Forskningen viser at holdninger til og syn på teknologi ofte blir koblet både til den enkelte leder og lærers fagtradisjon og til læringssyn, og at det dermed kreves systematisk og langsiktig utvikling der man setter av nok tid og ressurser om man skal få med seg alle i digitale utviklingsarbeid.

Flere forskere framhever også at det gjensidige forholdet mellom utvikling i teknologisyn og læringssyn krever at den enkelte får tett oppfølging ut fra eget kompetansenivå, og at de utviklingsprosessene som lykkes best, fokuserer på kollegasamarbeid lokalt på skolene. Alle ansattes kompetanse kan ikke utvikles likt eller like mye samtidig.

En tilleggsdimensjon ved digital utvikling i skolen er de foresattes rolle og det som preger den brede samfunnsdebatten. Debatten om skjermbruk i skolen er et godt eksempel på behovet for gode kommunikasjonsstrategier overfor både foresatte og politikere for å kunne lykkes med digital kompetanseutvikling. 

[udir-reveal]

Kilder på siden og videre lesing

Dexter, S. & Richardson, J. W. (2020) What does technology integration research tell us about the leadership of technology?, Journal of Research on Technology in Education, 52:1, 17-36, DOI: 10.1080/15391523.2019.1668316

Ertmer, P.A. (1999) Addressing first- and second-order barriers to change: Strategies for technology integration. Educational Technology Research and Development, 47(4), 46-71.

Genlott, A.A., Grönlund, Å., Viberg, O. & Andersson, A. (2021) Leading dissemination of digital, science-based innovation in school - a case study. Interactive Learning Environments. - vurdere 2019-art i stedet

Tondeur, J., van Braak, J., Ertmer, P.A. & Ottenbreit-Leftwich, A. (2017) Understanding the relationship between teachers’ pedagogical beliefs and technology use in education: a systematic review of qualitative evidence. Education Tech Research Dev (2017) 65:555–575.

Tømte, C., Pedersen, C., Vennerød-Diesen, F.F. & Daus, S. (2023) Early and late effects between schools in a one-to-one computer initiative. Computers & Education 207.