For å utvikle profesjonsfaglig digitale kompetanse må dere ha en dypere innsikt i hva digital teknologi er for noe. Forsker Mari Ann Letnes fra NTNU forklarer teknologibegrepet gjennom disse fire dimensjonene:

artefakt eller gjenstand (verktøy, produserte gjenstander, programvare og apper)
kunnskap (både det å vite «hvordan» og det å vite «hvorfor»)
prosess (problemløsning, oppfinnelse og innovasjon, forskning og utvikling etc.)
makt eller kraft (etikk, teknologi som sosial konstruksjon, teknologi som sosial kraft osv.)

Klikk på fanene nedenfor for å lære mer om hver av de fire dimensjonene, gjennom både film og tekst.

[uob-tabs]
Artefakt eller gjenstand	Digitale ressurser = artefakter Med digitale ressurser mener vi de digitale teknologiene som brukes i pedagogisk arbeid, i form av både hardware (maskinvare) og software (programvare). Disse kan vi også omtale som artefakter. Tilgangen på digital teknologi i barnehager, skoler og høyere utdanning varierer. Skoleeiere og skoleledere må ha oversikt over de tilgjengelige digitale artefaktene som kan brukes i skolene.
Kunnskap	Å vite hva, hvordan og hvorfor I filmen nedenfor blir kunnskapen læreren må ha om teknologi, framstilt i en figur med to akser: Den vertikale aksen er kunnskap om «hva» – altså den digitale teknologien, og den horisontale aksen er kunnskap om «hvordan og hvorfor» den digitale teknologien skal brukes. Hver av rutene representerer kombinasjoner av kunnskap om hva, hvordan og hvorfor. Hvor befinner de ulike skolene seg, og hvor befinner de ulike lærerne på hver skole seg? Hvordan kan disse ulikhetene, mellom skoler og mellom lærere, utnyttes som en styrke for nettverket av skoler og for profesjonsfellesskapet på hver skole? Digital teknologi som kunnskap:
Aktivitet eller prosess	Teknologi som aktivitet eller prosess kan omfatte å skape å oppfinne å utforme å fabrikkere å arbeide å operere å opprettholde (Mitcham, 1994, s. 210) Teknologi som aktivitet i skolen uttrykkes gjerne gjennom arbeid med digital teknologi, digitale ferdigheter i ulike fag, programmering og algoritmisk tenkning. I filmen nedenfor er særlig arbeid med digitale ferdigheter som aktivitet løftet fram.
Makt eller kraft	Digital teknologi som makt eller kraft - en inngang til digitale skiller Teknologi legger til rette for sosiale konstruksjoner som kan lage digitale skiller mellom folk. Forskerne van Deursen og Helsper (2015) knytter de digitale skillene til tre nivåer: tilgang bruk utbytte Satt inn i en kontekst med elever og lærere som skal bygge digital kompetanse i skolen, vil tilgang handle om hvilke digitale artefakter eller ressurser de har tilgang på i skolen og hjemme. De som har tilgang på de digitale artefaktene de trenger, har et grunnleggende fortrinn. Neste nivå handler om bruk, altså det å vite hvordan de digitale artefaktene kan brukes, både i lærerens undervisning og i elevens læring og liv. Lærere og elever som får god veiledning og opplæring i bruk, vil øke sin digitale kompetanse. Det siste nivået, utbytte, handler om lærerens og elevens evne til å omsette tilgang og bruk til egen gevinst, for eksempel slik at læreren lykkes bedre med undervisningen i elevgruppen, eller bedre karakterer for enkelteleven. Det vil oppstå digitale skiller mellom dem som har god tilgang, god støtte til bruk og vet hvordan de kan omsette tilgang og bruk til eget utbytte, og dem som har liten eller ingen tilgang, mangler støtte til bruk og dermed heller ikke kan utnytte teknologien til eget utbytte. Skoleeiere og skoleledere spiller en viktig rolle i arbeidet med å motvirke disse digitale skillene ved å styrke både tilgang, bruk og utbytte. I filmen nedenfor utdyper forsker Mari-Ann Letnes fra NTNU mer om digital teknologi som makt eller kraft.

[uob-read]

Refleksjon

Hvilke av de fire dimensjonene som er presentert her, vil dere tjene på å løfte fram i egne skoler?
Hvordan kan dimensjonen «makt eller kraft» henge sammen med PfDK-rammeverkets etiske dimensjon?

[uob-reveal]

Kilder

Custer, R.L. (1995). Four dimensions of technology literacy. Journal of Educational Technology Systems, 23(2), 183–198.

Letnes, M. (2021). Digitalt mangfold – digitale skiller. I M.B. Postholm (red.), Elev i skolen 1–7: Mangfold og mestring (s. 173–188). Gyldendal Akademisk.

Mitcham, C. (1994). Thinking through technology : the path between engineering and philosophy. University of Chicago Press.

Puentedura, R.R. (2014). SAMR: A contextualized introduction. Lecture at Pine Cobble School. Lastet ned 1. mars 2023. http://www.hippasus.com/rrpweblog/archives/2014/01/15/SAMRABriefContextualizedIntroduction.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2018). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra. https://www.udir.no/laring-og- trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

van Deursen, A.J.A.M., & Helsper, E.J. (2015). The third-level digital divide: Who benefits most from being online? Communication & Information Technologies Annual, 9, 29–52.