[udir-goals]

Mål for modulen

Dere skal kjenne og bruke prinsippene for tidlig innsats for å støtte inkluderende praksis.

I fanene nedenfor er det flere filmer. Du finner Ronny Brede Aase i samtale med personer fra forskningsmiljø og praksis. I tillegg finner du en podkast. Velg fanen som passer for deg.

[udir-tabs]

For alle

Tidlig innsats har to perspektiver, at vi setter inn tiltak tidlig i livet og straks vi oppdager en skade eller vanske, forklarer Mirjam Harkestad Olsen, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Tromsø. I samtale med Ronny Brede Aase kan du høre mer om hennes modell FIT og de tre F-ene, og hvordan de kan gjøre oss enda bedre i arbeidet med tidlig innsats for alle barn og elever.

Barnehage

Skolestarterne i barnehagen blir lest for av fjerdeklassingene, forteller Anita T. Svehagen, Enhetsleder ved Søbakken barnehage til programleder Ronny Brede Aase. Hør henne utdype mer om hvordan de jobber målrettet med å skape de gode overgangene i barnehagen.

SFO

Christer er SFO-leder på Sørli SFO i Nittedal. Han forteller litt om hvordan de jobber med tidlig innsats og gode overganger fra barnehage til skole og SFO. De er opptatt av arbeidet med å bli kjent, skape trygghet for barna og gode relasjoner mellom barn og voksne. Se filmen og samtalen mellom Christer og Ronny der de snakker om hvordan de jobber med det hos dem.

Grunnskole

“Vi kan ikke vente på at noen skal havne utenfor før vi begynner å jobbe med inkludering”, sier Margareth Arntzen Leirvik, avdelingsleder ved Ila skole i Trondheim. Her i samtale med programleder Ronny Brede Aase utdyper hun hvordan de jobber systematisk og målrettet for at alle elever skal oppleve å høre til.

Videregående skole

De er optimistiske på at de har knekt en kode på hvordan de kan få flere ungdommer enn tidligere til å fullføre sin videregående utdanning. Se Gunn Elisabeth Alm Thoresen, OT-veileder, og kollega Øyvind Maroni, rådgiver, ved Hadeland vgs fortelle programleder Ronny Brede Aase mer om hvordan de jobber på skolen for å sikre at alle elevene får oppleve mestring og å høre til et fellesskap.

PP-tjenesten

Vi har laget en “tidlig innsats- telefon” og gode tiltakspakker i samarbeid med barnehager og skoler, forteller Rolf Øistein Barman-Jensen, enhetsleder PPT Tromsø til programleder Ronny Brede Aase. Hør han utdype mer om hvordan de jobber for at barn og elever skal oppleve tidlig innsats og og gode overganger i barnehagen og skolen.

Podkast

Tidlig innsats handler ikke bare om å forebygge, men også å fange opp vansker så tidlig som mulig og følge opp med tiltak. Hør Heidi Skaug, leder i Styrvoll barnehage, og Tone Langerud, avdelingsleder for tiltak og familieveiledning i Larvik kommune, fortelle om hvordan de har laget gode systemer i arbeidet med tidlig innsats i sin kommune.

[udir-reveal]

Teksttranskripsjon av podkasten

Julie: I denne podkasten om inkluderende praksis fra Utdanningsdirektoratet skal vi snakke om tidlig innsats og gode overganger. Ambisjonen vår er at du som har hørt på denne episoden, skal bli bedre kjent med prinsippene for tidlig innsats, sånn at du kan støtte og jobbe med inkluderende praksis der du er. Mitt navn er Julie Messel, og med meg i studio for å snakke om tidlig innsats på en måte som gjør det relevant for deg som jobber i skole, SFO, barnehage og PPT, har jeg to svært kompetente personer fra praksisfeltet , og de kjenner hverandre godt. Velkommen til deg, Heidi Skaug! Du er leder i Styrvoll barnehage i Larvik kommune, har jobbet førti år i barnehage, og har alltid vært opptatt av oppvekst i et større perspektiv, og alltid med tidlig innsats som hovedfokus.

Heidi: Det stemmer veldig bra. Jeg sier tusen takk for invitasjon. Jeg er veldig glad for å kunne få lov til å være med å ordsette dette viktige området som tidlig innsats og inkludering er.

Julie: Med oss her har vi også Tone Langerud. Du er avdelingsleder i tiltak og familieveiledning i virksomhet barne- og familietjenester i Larvik kom m une . Du har jobbet som lærer og rektor og er foreldreterapeut, og jobber i dag med samordnet ledelse. Du er opptatt av å se barnet i den konteksten det er i, og se helheten. Velkommen til deg, Tone!

Tone: Takk for det. Og i likhet med Heidi er jeg veldig glad for å bli spurt om dette. Heidi og jeg har kjent hverandre i tretti år og jobbet for laget rundt barn, unge og familier, som vi skal kunne få presentere enda mer etter hvert.

Julie: Jeg ve i t at dere er opptatt av lavterskeltilbud, og at arbeid med tidlig innsats i barnehage, SFO og skole er viktig for at barn, elever og familier skal få gode liv. Kan dere si litt mer om viktigheten av tidlig innsats og hva tidlig innsats betyr for dere? Heidi?

Heidi: Da vil jeg starte med å si at for meg er det viktig å utvide forståelsen av tidlig innsats-begrepet. Jeg tenker at det er en grunnholdning som ligger i det å jobbe forebyggende , og at tidlig innsats-arbeidet ikke starter nødvendigvis først når noe uroer eller brenner, men at tidlig innsats-arbeidet legges ned hver dag i møtepunk tet mellom de ansatte og barnet eller ungdommen. Tidlig innsats-begrepet knyttet til tidlig alder og tidlig forløp er veldig viktig å ha med seg, men innafor der må vi på en måte brette ut en forståelse av hva som ligger i tidlig innsats-begrepet. Inni der ligger det for så vidt noen støttebein som handler om det å bli gode på å skjønne hva verdigrunnlaget som ligger i bunn, betyr for oss i møte med mennesker. Det handler om å bygge gode relasjoner og at det er nøkkelen, og så handler det om å bli gode på snakkekompetanse, altså det å snakke sånn at vi får unger til å lytte når vi snakker, og vi får unger til å snakke når vi lytter. Den snakkekompetansen er en viktig faktor i tidlig innsats-arbeidet for alle oss.

Julie: Tone, dette er viktig, det Heidi snakker om. Kjenner du deg igjen? Hva mener du om tidlig innsats?

Tone: Jeg kjenner meg jo igjen. Innledningsvis sa du litt om at jeg har jobbet i skole i mange år. Et spørsmål jeg fikk av en pappa en gang, var: «Hvordan vil du at skolehistorien til min sønn skal være?» Det er et grunnleggende spørsmål som jeg aldri glemmer. Det handler om – akkurat når du spør om tidlig innsats – å være bevisst i møte med det barnet og de foreldrene vi møter. Det å kunne ha den kompetansen nær barnet, de som jobber i skole og barnehage, som ser barnet for det det er … Og i tillegg, i forhold til tidlig innsats, at vi har de gode overgangene og samarbeidsmøtene sammen med barnehage og skole, som har kjent barnet lenge. Det er ikke sånn plutselig etter en sommer, så begynner de på skolen med hvite ark. Vi har alle våre historier. Å ta det på alvor og ha den gode overgangen sammen med barnehagepersonell … Og så tenker jeg at det har vært lurt at vi ikke glemmer det samarbeidet. Det handler ikke bare om de der overgangsmøtene, men at vi sammen spør etter hva vi kan gjøre for våre barn i skolen.

Heidi: Det viktigste i det er kvalitativt gode grunntjenester. Det blir jo løfta opp i mange sammenhenger og er etter hvert også forskningsbasert, at høykvalitets barnehage og skole er det som gjør at vi kan lykkes i tidlig innsats-området. Jeg tenker også at familier har helhetlige problemer, men møter det fragmenterte hjelpeapparatet. Det å se rolla vår i barnehage – hvem er barnehagen i den helhetlige tenkningen som vi må ha rundt familiene? Hvem er vi sammen med for å få til den helheten? De samhandlingene, arenaene for det, blir veldig viktige.

Tone: I forlengelsen av det tenker jeg også at vi noen ganger snakker om barnet, men det er jo vi voksne som må endre vår adferd for å prøve å forstå. Det er en kompetanse som alle som jobber i barnehage og skole, må ha. I tillegg er det understreka i stortingsmelding 6 nå at man ønsker et tverrfaglig samarbeid nær skole og barnehage. Det er PP-tjenesten i gang med – å være nær skolen. A ndre tjenester, som tiltak og familieveiledning, som vi har i Larvik kommune, er der som skole og barnehage er.

Julie: I denne modulen i kompetansepakka , tidlig innsats og gode overganger, som vi snakker om i dag, bruker vi tre F-er som inngang til dette temaet. De lyder: forebygge, fange opp og følge opp. Dette er uttrykk som dere kjenner, og dere kjenner i hvert fall innholdet i det, selv om dere kanskje ikke bruker dem. Kan dere si noe om hvordan man best kan jobbe for å forebygge utenforskap og legge til rette for en god utvikling?

Tone: Kan vi oversette litt, Heidi, for jeg ve i t at fra Utdanningsdirektoratet s side har de tre orda om forebygging, fange opp og følge opp. Og det med å forebygge i forhold til tidlig innsats – vi har en samhandlingsmodell som handler om å se meg, akkurat for å understreke kompetansen og se barnet, ungdommen, der den er. Og så er det å kunne ha den kompetansen for å fange opp den uro en har. Da er det viktig at et tverrfaglig team er der som virksomheten er. Og så er det å kunne følge opp sammen samtidig. Det kan sikkert Heidi understreke litt mer av.

Heidi: Ja, og jeg tenker også , i hvert fall fra barnehagepraksisfeltet, at det å brette ut forståelsen av hva det betyr å forebygge, og hva det betyr å se meg – da må vi inn i praksisen vår, og vi må tenke: Hva er de viktigste elementene i det? Jo, det er å være nærværende, det er lytte ut og lytte til, og det er å skape rom for vennskap for unger, det er å hjelpe unger å få et språk og en væremåte å bygge under, sånn at de skal bli selvhjulpne i å bli robuste. Da handler det om å velge seg et område å jobbe med, det handler om systematikk, og det handler om kunnskap og kompetanse. Da må vi inn i voksenrolla, og vi må inn i menneskemøtene. Så det tenker jeg ligger mye inne i forebyggingsperspektivet. Vi veit jo også noe om hva som skal til for at mennesker skal bygge seg opp, eller at små unger skal bygge seg opp, i forhold til å få en god psykisk helse. Det er verdighet, handlingsrom og tilhørighet. Jeg tenker at det må vi bli veldig gode på å brette ut forståelsen av, og starte praksisen vår der. Hva betyr det i min barnehage? Hva betyr det i ditt klasserom? Hva betyr det når vi skal samhandle med andre instanser utafor oss? At det er det som er hovedkjernen.

Julie: Jeg opplever at dere snakker om relasjonelle menneskemøter , at det er viktig å få plass til det også innafor et system. Hva tenker du om det, Tone?

Tone: Når vi hører hva det er som gjorde at vi fikk en god skolehverdag, så var det akkurat den læreren. Og hva hadde den læreren? Og det synes jeg er et veldig artig spørsmål noen ganger, når jeg spør: « Hva gjorde den læreren? » Da kan svaret fra et barn være: «Den så meg.» Da synes jeg det er spennende å dypdykke i hva det var den læreren så. Noen kan utvikle det videre med å fortelle at «den hadde tro på meg», «den fortalte meg hva jeg kunne framfor hva jeg ikke kunne» . Jeg synes det som har blitt det nye kunnskapsløftet, der hvor livsmestring og folkehelse skal inn i alle fag, at det er helt grunnleggende … Det er pila for alle vi som jobber i barnehager, skoler, SFO – vi har ansvar for det barnet vi møter hver dag, for at det skal få et robust liv.

Heidi: Jeg tror at vi i langt større grad også må bli gode på å forske på vår egen praksis. Det er der nøkkelen til det vi snakker om nå , med tidlig innsats og gode overganger i live ne til ungene og ungdommene våre, ligger. Det er jo våre daglige møter og vår rollemodell. Det å sette inn et systemisk arbeid som er av en sånn art at ikke det blir sånn «check out»-lister, men at det preges av å forske på den relasjonelle praksisen, fokuset som må ligge i bunn i forhold til om vi lykkes med det vi gjerne vil i forhold til ungene og ungdommene.

Julie: Nå har vi snakk a litt om viktige faktorer i arbeidet med tidlig innsats. Kan vi fortsette å snakke litt om gode overganger, og hvorfor dette også er en viktig del i utdanningsløpet? Hvor viktig er gode overganger for barn og elever. Tone?

Tone: Det å sikre gode overganger er jo en historie som blir fortalt, at det er brudd i de overgangene. Ofte handler bruddet om det relasjonelle, det som vi har understreka her, kompetansen på det relasjonelle, hvor viktig det er. Når vi ønsker å ha helhetlige tjenester, er det viktig at den betydningsfulle andre , uansett hvilken tjeneste den kommer fra, er med i de overgangene, så man opplever å ikke gå aleine. Å være en advokat for barnet eller familiens stemme. I vår kommune har vi gode systemer i forhold til gode overganger, både fra barnehage og skole, grunnskole, ungdomsskole og videregående. Samtidig er det et system, og det er viktig for å kvalitetssikre at vi har de gode formøtene, kanskje et halvt år før barnet begynner på skolen, fra barnehagen, og så er det desto viktigere å kjenne på at den de møter, har den kompetansen, som forstår barnet der det er.

Julie: Nå har du snakka om de store overgangene, Tone, mellom barnehage og skole, for eksempel. Men vi snakker jo også om de mindre overgangene, de som skjer i løpet av en dag. De er vel du tettere på, Heidi?

Heidi: Ja, det er jeg. Jeg er mye tettere på dem, og også overgangene fra avdeling til avdeling, fra base til base, i barnehagen, hvor viktig det er å ivareta barneperspektivet inn i det, og hvor mye det har å si for den trygge tilknytninga og for ungens trivsel, at vi jobber med gode systemer på hvordan det gjøres. Det synes jeg at det i langt større grad er fokus på, men det må ligge et system i bunn, og det må på en måte være kunnskap om hvorfor det er så viktig. Så kompetansen til personalet igjen er det avgjørende, og at vi er nysgjerrige på hvordan vi ivaretar disse overgangene til det beste for ungen.

Julie: Når vi snakker tett på både barn og elever her, blir jeg nysgjerrig. Hvor viktig er det da å kjenne det enkelte barn og den enkelte elev, og finne tid til å bli kjent?

Tone: Det er jo en utfordring for dem som er nærmest barnet. Heidi kjenner fra barnehagen, og jeg kjenner fra skolen. Det er så sammensatt, og det er så komplekst. En lærer er en lærer, og sitter kanskje med tjuefem stykker. Alle skal ha tilpassa opplæring. En får følelsen av å gå i spagaten. Da tror jeg det er viktig at hver skole bygger et robust, tverrfaglig team innad på skolen, der en har ulike fagkompetanser for hvordan en skal forstå et barn. Det er en egen kompetanse, det: Hva ser vi etter? Der det er noen som forstår familien, konteksten i et 24/7. Alle barn kommer hjemmefra, også de som er på skolen. Så det å kunne løfte et tverrfaglig kompetanseteam, nærheten av skole og barnehage, har jeg veldig tro på, og som underbygger noe av det som står i stortingsmelding 6 også.

Julie: Heidi, hva tenker du om det?

Heidi: Jeg tenker også at vi må ikke tenke så svært rundt det. Jeg tror, og vi veit, at det å koble seg på relasjonelt, behøver ikke å ta lange tida. Det kan ta bare noen sekunder, det, for det handler om å føle seg sett akkurat der og da. Og det tror jeg det er viktig å fortelle ut i praksisfeltet, at vi har så lett for å tenke: «Ja, men det har jeg ikke tid til.» Jo, vi har tid til akkurat det lille sekundet det tar å lytte to minutter ut e n elev som kommer og vil fortelle, eller du observerer at «oi, i dag har jeg et litt trist blikk», det tar ikke lang tid å etterspørre, «jeg ser du er trist i dag, vil du fortelle meg litt om det?». Det er den jeg tenker at vil danne grunnlaget for både trygge overganger og inn i tidlig innsats-perspektivet. Sånn at vi vrir tankegangen vår innover: «Jo, vi har faktisk den tida, men det er jeg som trenger den snakkekompetansen til hva dette dreier seg om.»

Tone: Det er jeg helt enig i, Heidi. Samtidig veit jeg at det er veldig mange lærere der ut som er veldig gode på, og barnehageansatte også . Det oppleves så sammensatt at det her har jeg ikke kompetanse på. Og da er det så viktig at det er andre som kan bistå, så en kjenner at en får både kompetanse og er trygg på de møtene en gjør, og de vurderingene en gjør.

Julie: Så vi snakker altså om lære av hverandre, ikke minst, men det at det er jo et helt lag rundt et barn, eller i alle fall skal være. Vil du si litt om det, Heidi?

Heidi: Ja, for jeg er veldig opptatt av den her samhandlingsflyten som vi må ha for å få til dette laget rundt ungen, og at det er en lik forståelse for det i hele kommunesektoren. Uansett hvem som jobber med ungene, så har vi en felles holdning om at vi er sammen om det beste for de her. Så det å få til den samhandlingskompetansen og den samhandlingsflyten på tvers av alle oss, enten det er PPT eller barnehage eller skole eller hvem det nå enn er, så er det der vi må inn og jobbe.

Tone: Og det er jo veldig gøy å se fra den kommunen vi kommer fra nå, at en synes det har vært en endring fra «jeg» eller «mitt mandat» til at det er «våre barn» i barnehager og skoler i vår kommune.

Julie: Våre barn, det synes jeg er en veldig fin avslutning. Heidi og Tone, det har vært mye erfaring i dette podkaststudioet i dag. Tusen takk for at dere tok dere tid til å komme hit og snakke med meg.

Heidi: Tusen at for at vi fikk være med!

Tone: Ja, takk for at vi fikk være med.

Julie: Vil du lære mer om det du hørte nå, så finner du det i kompetansepakka « I nkluderende praksis» . Lenken finner du i episodebeskrivelsen. Du har lyttet til en podkast fra Utdanningsdirektoratet.

[udir-goals]

Mål for modulen

De skal kjenne og bruke prinsippa for tidleg innsats for å støtte inkluderande praksis.

I fanene nedanfor er det fleire filmar. Du finn Ronny Brede Aase i samtale med personar frå forskingsmiljø og praksis. I tillegg finn du ein podkast. Vel fana som passar for deg.

[udir-tabs]

For alle

Tidleg innsats har to perspektiv – at vi set inn tiltak tidleg i livet og straks vi oppdagar ein skade eller vanske, forklarer Mirjam Harkestad Olsen, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Tromsø. I samtale med Ronny Brede Aase kan du høyre meir om hennar modell FIT og dei tre F-ane, og korleis dei kan gjere oss endå betre i arbeidet med tidleg innsats for alle barn og elevar.

Barnehage

Skulestartarane i barnehagen blir lesne for av fjerdeklassingane, fortel Anita T. Svehagen, einingsleiar ved Søbakken barnehage, til programleiar Ronny Brede Aase. Høyr ho utdjupe meir om korleis dei jobbar målretta med å skape dei gode overgangane i barnehagen.

SFO

Christer er SFO-leiar på Sørli SFO i Nittedal. Han fortel litt om korleis dei jobbar med tidleg innsats og gode overgangar frå barnehage til skule og SFO. Dei er opptekne av arbeidet med å bli kjende, skape tryggleik for barna og gode relasjonar mellom barn og vaksne. Sjå filmen og samtalen mellom Christer og Ronny der dei snakkar om korleis dei jobbar med det hos dei.

Grunnskule

«Vi kan ikkje vente på at nokon skal hamne utanfor, før vi byrjar å jobbe med inkludering», seier Margareth Arntzen Leirvik, avdelingsleiar ved Ila skole i Trondheim. Her i samtale med programleiar Ronny Brede Aase utdjupar ho korleis dei jobbar systematisk og målretta for at alle elevar skal oppleve å høyre til.

Videregåande skule

Dei er optimistiske om at dei har knekt ein kode for korleis dei kan få fleire ungdommar enn tidlegare til å fullføre vidaregåande utdanning. Sjå Gunn Elisabeth Alm Thoresen, OT-rettleiar, og kollega Øyvind Maroni, rådgivar, ved Hadeland vgs fortelje programleiar Ronny Brede Aase meir om korleis dei jobbar på skulen for å sikre at alle elevane får oppleve meistring og å høyre til eit fellesskap.

PP-tenesta

Vi har laga ein «tidleg innsats-telefon» og gode tiltakspakker i samarbeid med barnehagar og skular, fortel Rolf Øistein Barman-Jensen, einingsleiar PPT Tromsø, til programleiar Ronny Brede Aase. Høyr han utdjupe meir om korleis dei jobbar for at barn og elevar skal oppleve tidleg innsats og gode overgangar i barnehagen og skulen.

Podkast

Tidleg innsats handlar ikkje berre om å førebyggje, men også om å fange opp vanskar så tidleg som mogleg og følgje opp med tiltak. Høyr Heidi Skaug, leiar i Styrvoll barnehage, og Tone Langerud, avdelingsleiar for tiltak og familierettleiing i Larvik kommune, fortelje om korleis dei har laga gode system i arbeidet med tidleg innsats i kommunen sin.

[udir-reveal]

Teksttranskripsjon av podkasten

Julie: I denne podkasten om inkluderande praksis frå Utdanningsdirektoratet skal vi snakke om tidleg innsats og gode overgangar. Ambisjonen vår er at du som har høyrt på denne episoden, skal bli betre kjend med prinsippa for tidleg innsats, sånn at du kan støtte og jobbe med inkluderande praksis der du er. Mitt namn er Julie Messel, og med meg i studio for å snakke om tidleg innsats på ein måte som gjer det relevant for deg som jobbar i skule, SFO, barnehage og PPT, har eg to svært kompetente personar frå praksisfeltet, og dei kjenner kvarandre godt. Velkommen til deg, Heidi Skaug! Du er leiar i Styrvoll barnehage i Larvik kommune, har jobba førti år i barnehage, og har alltid vore oppteken av oppvekst i eit større perspektiv, og alltid med tidleg innsats som hovudfokus.

Heidi: Det stemmer veldig bra. Eg seier tusen takk for invitasjonen. Eg er veldig glad for å kunne få lov til å vere med og [«ordsetje»?: 0:01:01] dette viktige området som tidleg innsats og inkludering er.

Julie: Med oss her har vi òg Tone Langerud. Du er avdelingsleiar i tiltak og familierettleiing i verksemd barne- og familietenester i Larvik kommune. Du har jobba som lærar og rektor og er foreldreterapeut, og jobbar i dag med samordna leiing. Du er oppteken av å sjå barnet i den konteksten det er i, og sjå heilskapen. Velkommen til deg, Tone!

Tone: Takk for det. Og til liks med Heidi er eg veldig glad for å bli spurd om dette. Heidi og eg har kjent kvarandre i tretti år og jobba for laget rundt barn, unge og familiar, som vi skal kunne få presentere endå meir etter kvart.

Julie: Eg veit at de er opptekne av lågterskeltilbod, og at arbeid med tidleg innsats i barnehage, SFO og skule er viktig for at barn, elevar og familiar skal få gode liv. Kan de seie litt meir om viktigheita av tidleg innsats og kva tidleg innsats betyr for dykk? Heidi?

Heidi: Då vil eg starte med å seie at for meg er det viktig å utvide forståinga av tidleg innsats-omgrepet. Eg tenkjer at det er ei grunnhaldning som ligg i det å jobbe førebyggjande, og at tidleg innsats-arbeidet ikkje nødvendigvis først startar når noko uroar eller brenn, men at tidleg innsats-arbeidet blir lagt ned kvar dag i møtepunktet mellom dei tilsette og barnet eller ungdommen. Tidleg innsats-omgrepet knytt til tidleg alder og tidleg forløp er veldig viktig å ha med seg, men innanfor der må vi på ein måte brette ut ei forståing av kva som ligg i tidleg innsats-omgrepet. Inni der ligg det for så vidt nokre støttebein som handlar om det å bli gode på å skjønne kva verdigrunnlaget som ligg i botn, betyr for oss i møte med menneske. Det handlar om å byggje gode relasjonar og at det er nøkkelen, og så handlar det om å bli gode på snakkekompetanse, altså det å snakke sånn at vi får ungar til å lytte når vi snakkar, og vi får ungar til å snakke når vi lyttar. Den snakkekompetansen er ein viktig faktor i tidleg innsats-arbeidet for alle oss.

Julie: Tone, dette er viktig, det Heidi snakkar om. Kjenner du deg igjen? Kva meiner du om tidleg innsats?

Tone: Eg kjenner meg jo igjen. Innleiingsvis sa du litt om at eg har jobba i skule i mange år. Eit spørsmål eg fekk av ein pappa ein gong, var: «Korleis vil du at skulehistoria til sonen min skal vere?» Det er eit grunnleggjande spørsmål som eg aldri gløymer. Det handlar om – akkurat når du spør om tidleg innsats – å vere medviten i møte med det barnet og dei foreldra vi møter. Det å kunne ha den kompetansen nær barnet, dei som jobbar i skule og barnehage, som ser barnet for det det er … Og i tillegg, i forhold til tidleg innsats, at vi har dei gode overgangane og samarbeidsmøta saman med barnehage og skule, som har kjent barnet lenge. Det er ikkje sånn plutseleg etter ein sommar, så byrjar dei på skulen med kvite ark. Vi har alle våre historier. Å ta det på alvor og ha den gode overgangen saman med barnehagepersonell … Og så tenkjer eg at det har vore lurt at vi ikkje gløymer det samarbeidet. Det handlar ikkje berre om dei der overgangsmøta, men at vi saman spør etter kva vi kan gjere for barna våre i skulen.

[0:05:09]

Heidi: Det viktigaste i det er kvalitativt gode grunntenester. Det blir jo løfta opp i mange samanhengar og er etter kvart også forskingsbasert, at høgkvalitets barnehage og skule er det som gjer at vi kan lukkast i tidleg innsats-området. Eg tenkjer òg at familiar har heilskaplege problem, men møter det fragmenterte hjelpeapparatet. Det å sjå rolla vår i barnehage – kven er barnehagen i den heilskaplege tenkinga som vi må ha rundt familiane? Kven er vi saman med for å få til den heilskapen? Dei samhandlingane, arenaene for det, blir veldig viktige.

Tone: I forlenginga av det tenkjer eg også at vi nokre gonger snakkar om barnet, men det er jo vi vaksne som må endre åtferda vår for å prøve å forstå. Det er ein kompetanse som alle som jobbar i barnehage og skule, må ha. I tillegg er det understreka i stortingsmelding 6 no at ein ønskjer eit tverrfagleg samarbeid nær skule og barnehage. Det er PP-tenesta i gang med – å vere nær skulen. Andre tenester, som tiltak og familierettleiing, som vi har i Larvik kommune, er der som skule og barnehage er.

Julie: I denne modulen i kompetansepakka, tidleg innsats og gode overgangar, som vi snakkar om i dag, bruker vi tre F-ar som inngang til dette temaet. Dei lyder: førebyggje, fange opp og følgje opp. Dette er uttrykk som de kjenner, og de kjenner i alle fall innhaldet i det, sjølv om de kanskje ikkje bruker dei. Kan de seie noko om korleis ein best kan jobbe for å førebyggje utanforskap og leggje til rette for ei god utvikling?

Tone: Kan vi omsetje litt, Heidi, for eg veit at frå Utdanningsdirektoratets side har dei tre orda om førebygging, fange opp og følgje opp. Og det med å førebyggje i forhold til tidleg innsats – vi har ein samhandlingsmodell som handlar om å sjå meg, akkurat for å understreke kompetansen og sjå barnet, ungdommen, der han er. Og så er det å kunne ha den kompetansen for å fange opp den uroa ein har. Då er det viktig at eit tverrfagleg team er der som verksemda er. Og så er det å kunne følgje opp saman samstundes. Det kan sikkert Heidi understreke litt meir av.

Heidi: Ja, og eg tenkjer også, i alle fall frå barnehagepraksisfeltet, at det å brette ut forståinga av kva det betyr å førebyggje, og kva det betyr å sjå meg – då må vi inn i praksisen vår, og vi må tenkje: Kva er dei viktigaste elementa i det? Jo, det er å vere nærverande, det er lytte ut og lytte til, og det er å skape rom for vennskap for ungar, det er å hjelpe ungar å få eit språk og ein veremåte å byggje under, sånn at dei skal bli sjølvhjelpte i å bli robuste. Då handlar det om å velje seg eit område å jobbe med, det handlar om systematikk, og det handlar om kunnskap og kompetanse. Då må vi inn i vaksenrolla, og vi må inn i menneskemøta. Så det tenkjer eg ligg mykje inne i førebyggingsperspektivet. Vi veit jo også noko om kva som skal til for at menneske skal byggje seg opp, eller at små ungar skal byggje seg opp, i forhold til å få ei god psykisk helse. Det er verdigheit, handlingsrom og tilhøyrsel. Eg tenkjer at det må vi bli veldig gode på å brette ut forståinga av, og starte praksisen vår der. Kva betyr det i barnehagen min? Kva betyr det i klasserommet ditt? Kva betyr det når vi skal samhandle med andre instansar utanfor oss? At det er det som er hovudkjernen.

Julie: Eg opplever at de snakkar om relasjonelle menneskemøte, at det er viktig å få plass til det også innanfor eit system. Kva tenkjer du om det, Tone?

Tone: Når vi høyrer kva det er som gjorde at vi fekk ein god skulekvardag, så var det akkurat den læraren. Og kva hadde den læraren? Og det synest eg er eit veldig artig spørsmål nokre gonger, når eg spør: «Kva gjorde den læraren?» Då kan svaret frå eit barn vere: «Den læraren såg meg.» Då synest eg det er spennande å djupdykke i kva det var den læraren såg. Nokon kan utvikle det vidare med å fortelje at «læraren hadde tru på meg», «læraren fortalde meg kva eg kunne, framfor kva eg ikkje kunne». Eg synest det som har blitt det nye kunnskapsløftet, der livsmeistring og folkehelse skal inn i alle fag, at det er heilt grunnleggjande … Det er pila for alle vi som jobbar i barnehagar, skular, SFO – vi har ansvar for det barnet vi møter kvar dag, for at det skal få eit robust liv.

[0:11:04]

Heidi: Eg trur at vi i langt større grad også må bli gode på å forske på vår eigen praksis. Det er der nøkkelen til det vi snakkar om no, med tidleg innsats og gode overgangar i liva til ungane og ungdommane våre, ligg. Det er jo dei daglege møta våre og rollemodellen vår. Det å setje inn eit systemisk arbeid som er av ein sånn art at ikkje det blir sånne «check out»-lister, men at det blir prega av å forske på den relasjonelle praksisen, fokuset som må liggje i botn i forhold til om vi lukkast med det vi gjerne vil i forhold til ungane og ungdommane.

Julie: No har vi snakka litt om viktige faktorar i arbeidet med tidleg innsats. Kan vi halde fram med å snakke litt om gode overgangar og kvifor dette òg er ein viktig del i utdanningsløpet? Kor viktig er gode overgangar for barn og elevar. Tone?

Tone: Det å sikre gode overgangar er jo ei historie som blir fortald, at det er brot i dei overgangane. Ofte handlar brotet om det relasjonelle, det som vi har understreka her, kompetansen på det relasjonelle, kor viktig det er. Når vi ønskjer å ha heilskaplege tenester, er det viktig at den betydningsfulle andre, uansett kva teneste den kjem frå, er med i dei overgangane, så ein opplever å ikkje gå åleine. Å vere ein advokat for barnet eller stemma til familien. I kommunen vår har vi gode system i forhold til gode overgangar, både frå barnehage og skule, grunnskule, ungdomsskule og vidaregåande. Samstundes er det eit system, og det er viktig for å kvalitetssikre at vi har dei gode formøta, kanskje eit halvt år før barnet byrjar på skulen, frå barnehagen, og så er det desto viktigare å kjenne på at den dei møter, har den kompetansen, som forstår barnet der det er.

Julie: No har du snakka om dei store overgangane, Tone, mellom barnehage og skule, til dømes. Men vi snakkar jo òg om dei mindre overgangane, dei som skjer i løpet av ein dag. Dei er vel du tettare på, Heidi?

Heidi: Ja, det er eg. Eg er mykje tettare på dei, og også overgangane frå avdeling til avdeling, frå base til base, i barnehagen, kor viktig det er å vareta barneperspektivet inn i det, og kor mykje det har å seie for den trygge tilknytinga og for trivselen til ungen, at vi jobbar med gode system på korleis det blir gjort. Det synest eg at det i langt større grad er fokus på, men det må liggje eit system i botn, og det må på ein måte vere kunnskap om kvifor det er så viktig. Så kompetansen til personalet igjen er det avgjerande, og at vi er nysgjerrige på korleis vi varetek desse overgangane til det beste for ungen.

Julie: Når vi snakkar tett på både barn og elevar her, blir eg nysgjerrig. Kor viktig er det då å kjenne kvart enkelt barn og kvar enkelt elev, og finne tid til å bli kjend?

Tone: Det er jo ei utfordring for dei som er nærmast barnet. Heidi kjenner frå barnehagen, og eg kjenner frå skulen. Det er så samansett, og det er så komplekst. Ein lærar er ein lærar, og sit kanskje med tjuefem stykke. Alle skal ha tilpassa opplæring. Ein får kjensla av å gå i spagaten. Då trur eg det er viktig at kvar skule byggjer eit robust, tverrfagleg team internt på skulen, der ein har ulike fagkompetansar for korleis ein skal forstå eit barn. Det er ein eigen kompetanse, det: Kva ser vi etter? Der det er nokon som forstår familien, konteksten i eit 24/7. Alle barn kjem heimanfrå, også dei som er på skulen. Så det å kunne løfte eit tverrfagleg kompetanseteam, nærleiken av skule og barnehage, har eg veldig tru på, og som underbyggjer noko av det som står i stortingsmelding 6 også.

[0:15:46]

Julie: Heidi, kva tenkjer du om det?

Heidi: Eg tenkjer òg at vi må ikkje tenkje så svært rundt det. Eg trur, og vi veit, at det å kople seg på relasjonelt treng ikkje å ta lange tida. Det kan ta berre nokre sekund, det, for det handlar om å føle seg sett akkurat der og då. Og det trur eg det er viktig å fortelje ut i praksisfeltet, at vi har så lett for å tenkje: «Ja, men det har eg ikkje tid til.» Jo, vi har tid til akkurat det vesle sekundet det tek å lytte to minutt ut ein elev som kjem og vil fortelje, eller du observerer at «oi, i dag har eg eit litt trist blikk», det tek ikkje lang tid å etterspørje, «eg ser du er trist i dag, vil du fortelje meg litt om det?». Det er den eg tenkjer at vil danne grunnlaget for både trygge overgangar og inn i tidleg innsats-perspektivet. Sånn at vi vrir tankegangen vår innover: «Jo, vi har faktisk den tida, men det er eg som treng den snakkekompetansen til kva dette dreier seg om.»

Tone: Det er eg heilt samd i, Heidi. Samstundes veit eg at det er veldig mange lærarar der ut som er veldig gode på det, og barnehagetilsette òg. Ein opplever det så samansett at det her har eg ikkje kompetanse på. Og då er det så viktig at det er andre som kan hjelpe, så ein kjenner at ein både får kompetanse og er trygg på dei møta ein gjer, og dei vurderingane ein gjer.

Julie: Så vi snakkar altså om lære av kvarandre, ikkje minst, men det at det er jo eit heilt lag rundt eit barn, eller i alle fall skal vere. Vil du seie litt om det, Heidi?

Heidi: Ja, for eg er veldig oppteken av den her samhandlingsflyten som vi må ha for å få til dette laget rundt ungen, og at det er ei lik forståing for det i heile kommunesektoren. Uansett kven som jobbar med ungane, så har vi ei felles haldning om at vi er saman om det beste for dei her. Så det å få til den samhandlingskompetansen og den samhandlingsflyten på tvers av alle oss, anten det er PPT eller barnehage eller skule eller kven det no enn er, så er det der vi må inn og jobbe.

Tone: Og det er jo veldig gøy å sjå frå den kommunen vi kjem frå no, at ein synest det har vore ei endring frå «eg» eller «mandatet mitt» til at det er «våre barn» i barnehagar og skular i vår kommune.

Julie: Våre barn, det synest eg er ei veldig fin avslutning. Heidi og Tone, det har vore mykje erfaring i dette podkaststudioet i dag. Tusen takk for at de tok dykk tid til å komme hit og snakke med meg.

Heidi: Tusen at for at vi fekk vere med!

Tone: Ja, takk for at vi fekk vere med.

Julie: Vil du lære meir om det du høyrde no, så finn du det i kompetansepakka «Inkluderande praksis». Lenkja finn du i episodebeskrivinga. Du har lytta til ein podkast frå Utdanningsdirektoratet.