nb:4.5 Tilpassing på individnivå|nn: 4.5 Tilpassing på individnivå
[udir-goals] |
MålDu skal
|
[udir-law] |
Fra regelverket |
[udir-tabs] | |
Rammeplan for barnehagen |
Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Rammeplan for barnehagen, 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Links to an external site. |
Rammeplan for SFO |
SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter som er tilpasset barn i ulik alder og med forskjellig funksjonsnivå. SFO skal, gjennom innhold og arbeidsmåter, legge til rette for god samhandling i barnegruppene, mellom enkeltbarn og mellom voksne og barn. Rammeplan for SFO, 3.1. Overordnet om innholdet i SFO Links to an external site. |
Læreplanverket, overordnet del |
Tilpasset opplæring er tiltak som skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplaner og vurdering. Kunnskapsløftet 2020, 3.2. Undervisning og tilpasset opplæring Links to an external site. |
Tilpasningens balansekunst
Tilpasning og tilrettelegging er avgjørende for at barn og elever skal få gode betingelser for å leke, lære, mestre og utvikle seg. Når tilpasningen gjøres innenfor rammene av fellesskapet, kommer den samtidig hele gruppen til gode.
I introduksjonsfilmen til denne modulen snakket Marit Uthus om tilpasningens balansekunst. Hun sa at tilpasning handler om å finne en god balanse mellom det individuelle hensynet til barnet eller eleven og hensynet til barnet eller eleven som en del av fellesskapet. Når du har en ambisjon om at hele det store og varierte mangfoldet av barn og elever skal gis like muligheter til å utvikle seg og lære i det samme fellesskapet, er det helt avgjørende å gi barn og elever ulik behandling ut fra behovene deres. Dette betyr at du må vite noe om de forutsetningene og behovene den enkelte har, og starte der.
For å sikre en tilstrekkelig individuell tilrettelegging for barn og elever som trenger det, må de selv få medvirke i sin egen hverdag ut fra alder og forutsetninger.
Ulike måter å tilrettelegge på
Det finnes mange forskjellige former for tilrettelegging, og det finnes mange måter å dele inn de ulike typene tilrettelegging på.
For å gjøre det lettere for deg å se hva som kjennetegner de ulike tilretteleggingsformene, kan vi dele dem inn i fire overordnede kategorier: sosial tilrettelegging, pedagogisk tilrettelegging, fysisk tilrettelegging og teknisk tilrettelegging.
[uob-accordion] | |
Sosial tilrettelegging |
Sosial tilrettelegging handler om at du gir barna og elevene målrettet støtte til å mestre sosiale situasjoner, og til å bli aktive deltakere i det sosiale fellesskapet. Målet er at de skal kunne delta i lek, samtaler og samspill ut fra egne behov og forutsetninger, og bygge god sosial kompetanse over tid. Sosial tilrettelegging kan for eksempel handle om å
Enhver sosial situasjon kan være en anledning til å øve. Noen ganger er situasjonen planlagt, mens andre ganger oppstår situasjonen spontant. For å øke sannsynligheten for å lykkes med sosial tilrettelegging er det derfor viktig at du jobber målrettet over tid, og at du griper anledningene som plutselig dukker opp. |
Pedagogisk tilrettelegging |
Pedagogisk tilrettelegging handler om å bruke pedagogiske og spesialpedagogiske grep for å støtte barns og elevers behov for å leke, lære, utvikle seg og mestre. Tilretteleggingen kan være forebyggende, forsterkende eller kompenserende. Den kan fokusere på bestemte ferdigheter barnet eller eleven har behov for, eller på ulike faktorer knyttet til lek og læring. Målet er å hjelpe barn og elever til å mestre situasjonene de møter. Gjennom pedagogisk tilrettelegging kan du
Du kan både gi pedagogisk tilrettelegging i korte og avgrensede perioder, eller over lengre tid. Det er uansett viktig at du evaluerer og eventuelt justerer tilretteleggingen i tråd med barnas eller elevenes behov og utvikling. |
Fysisk tilrettelegging |
Fysisk tilrettelegging handler først og fremst om å tilrettelegge i det fysiske miljøet. Dette kan være avgjørende for at barn og elever skal kunne delta i aktiviteter ut fra egne behov og forutsetninger. Fysisk tilrettelegging innebærer blant annet at du
|
Teknisk tilrettelegging |
Teknisk tilrettelegging handler om å bruke tekniske hjelpemidler i barnehage, SFO og skolehverdagen. Tekniske hjelpemidler kan kompensere for ulike vansker eller funksjonsnedsettelser, og støtte barns og elevers behov i ulike situasjoner. Hvis du bruker hjelpemidlene riktig bidrar du til at barn og elever kan være aktive deltakere i sosial aktivitet og i læringsfellesskapet. For noen barn og elever kan tekniske hjelpemidler være det som gjør at de kan
Både du og barna og elevene må lære dere hvordan de aktuelle tekniske hjelpemidler fungerer. Du må også legge til rette for å bruke dem i situasjoner der det er nyttig. Dette kan både kreve god planlegging, konkret opplæring og øving. |
[udir-task] |
Aktivitet - Vurdere kompetanse og kompetansebehovI denne aktiviteten skal dere vurdere hva dere mestrer, og hva dere trenger å lære mer om når det gjelder de ulike tilretteleggingsbehovene. Dere skal først jobbe individuelt, før dere skal jobbe i grupper med kollegaer på avdelingen, på trinnet eller i fagseksjonen. I menyen under velger dere aktiviteten for arbeidsstedet deres. |
[udir-accordion] | |
Barnehage |
IndividueltTa utgangspunkt i barna du jobber med til daglig. Skriv ned hvilke tilpasnings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker hvilke behov du eventuelt er utrygg på eller ikke vet hvordan du skal tilrettelegge for. I grupperVi anbefaler at dere velger en referent som skriver ned det som blir sagt. Referenten skriver ned behovene i dette nedlastbare dokumentet: Tilretteleggings- og kompetansebehov barnehage (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov barnehage (docx)
Dere får bruk for drøftingene dere har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakken. |
SFO |
IndividueltTa utgangspunkt i elevene du jobber med i det daglige. Skriv ned hvilke tilpasnings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker hvilke behov du enten er utrygg på eller ikke vet hvordan du skal tilrettelegge for. I grupperVi anbefaler at dere velger en referent som skriver ned det som blir sagt. Referenten skriver ned behovene i dette nedlastbare dokumentet: Tilretteleggings- og kompetansebehov SFO (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov SFO (docx)
Dere får bruk for drøftingene dere har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakken. |
Skole |
IndividueltTa utgangspunkt i elevene du jobber med i det daglige. Skriv ned hvilke tilpasnings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker hvilke behov du enten er utrygg på eller ikke vet hvordan du skal tilrettelegge for. I grupperVi anbefaler at dere velger en referent som skriver ned det som blir sagt. Referenten skriver ned behovene i dette nedlastbare dokumentet: Tilretteleggings- og kompetansebehov skole (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov skole (docx)
Dere får bruk for drøftingene dere har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakken. |
PP-tjenesten |
IndividueltTa utgangspunkt i barnehagene og/eller skolene du jobber med til vanlig. Hvilke tilpasnings- og tilretteleggingsbehov opplever du generelt at de ansatte enten ikke er trygge nok på eller ikke vet hvordan de skal tilrettelegge for? Skriv ned hvilke tilpasnings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker hvilke behov du selv er usikker på eller ikke ikke vet nok om til å veilede de ansatte tilstrekkelig på. I grupperVi anbefaler at dere velger en referent som skriver ned det som blir sagt. Referenten skriver ned behovene i dette nedlastbare dokumentet: Tilretteleggings- og kompetansebehov PPT (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov PPT (docx)
Dere får bruk for drøftingene dere har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakken. |
Vil du vite mer?
[udir-reveal] |
Les mer her |
NettsideFilmerHer har vi samlet noen filmer som viser viktigheten av barnets og elevens stemme og av foreldrenes stemme. Den tredje filmen viser hvordan PP-tjenesten i Indre Fosen jobber på systemnivå. Film om barnets og elevens stemme Film om foreldrenes stemme og samarbeid med barnehage og skole Film om PPT sitt arbeid i Indre Fosen |
[udir-reveal] |
Kilder brukt på siden |
Utdanningsdirektoratet (2022, 24. juni). Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte. Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte (udir.no) Links to an external site. |
[udir-goals] |
MålDu skal
|
[udir-law] |
Fra regelverk |
[udir-tabs] | |
Rammeplan for barnehagen |
Barnehagen skal sørgje for at barn som treng ekstra støtte, tidleg får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilrettelegginga som er nødvendig for å gi barnet eit inkluderande og likeverdig tilbod. Tilrettelegginga skal vurderast undervegs og justerast i tråd med behova og utviklinga til barnet. Rammeplan for barnehagen, 7. Barnehagen som pedagogisk verksemd Links to an external site. |
Rammeplan for SFO |
SFO skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar som er tilpassa barn i ulik alder og med ulikt funksjonsnivå. SFO skal, gjennom innhald og arbeidsmåtar, leggje til rette for god samhandling i barnegruppene, mellom enkeltbarn og mellom vaksne og barn. Rammeplan for SFO, 3.1. Overordna om innhaldet i SFO Links to an external site. |
Læreplanverket, overordna del |
Tilpassa opplæring er tiltak som skolen gjer for å sikre at alle elevar får best mogleg utbytte av den ordinære opplæringa. Skolen skal blant anna tilpasse opplæringa gjennom arbeidsformer og pedagogiske metodar, bruk av læremiddel, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplanar og vurdering. Kunnskapsløftet 2020, 3.2. Undervisning og tilpassa opplæring Links to an external site. |
Balansekunsten i tilpassinga
Tilpassing og tilrettelegging er avgjerande for at barn og elevar skal få gode vilkår for å leike, lære, meistre og utvikle seg. Når tilpassinga blir gjord innanfor rammene av fellesskapet, kjem den samstundes heile gruppa til gode.
I introduksjonsfilmen til denne modulen snakka Marit Uthus om balansekunsten i tilpassinga. Ho sa at tilpassing handlar om å finne ein god balanse mellom det individuelle omsynet til barnet eller eleven og omsynet til barnet eller eleven som ein del av fellesskapet. Når du har ambisjonar om at heile det store og varierte mangfaldet av barn og elevar skal få like moglegheiter til å utvikle seg og lære i det same fellesskapet, er det heilt avgjerande å gi barn og elevar ulik behandling ut frå behova dei har. Det betyr at du må vite noko om dei føresetnadene og behova den enkelte har, og starte der.
For å sikre tilstrekkeleg individuell tilrettelegging for barn og elevar som treng det, må dei sjølve få medverke i sin eigen kvardag ut frå alder og føresetnader.
Ulike måtar å leggje til rette på
Det finst mange ulike former for tilrettelegging, og det finst mange måtar å dele inn dei ulike typane tilrettelegging på.
For å gjere det lettare for deg å sjå kva som kjenneteiknar dei ulike tilretteleggingsformene, kan vi dele dei inn i fire overordna kategoriar: sosial tilrettelegging, pedagogisk tilrettelegging, fysisk tilrettelegging og teknisk tilrettelegging.
[uob-accordion] | |
Sosial tilrettelegging |
Sosial tilrettelegging handlar om at du gir barna og elevane målretta støtte til å meistre sosiale situasjonar og til å bli aktive deltakarar i det sosiale fellesskapet. Målet er at dei skal kunne delta i leik, samtalar og samspel ut frå eigne behov og føresetnader og byggje god sosial kompetanse over tid. Sosial tilrettelegging kan til dømes handle om å
Alle sosiale situasjonar kan vere eit høve til å øve. Nokre gonger er situasjonen planlagd, mens andre gonger oppstår situasjonen spontant. For å auke sjansane for å lykkast med sosial tilrettelegging er det derfor viktig at du jobbar målretta over tid, og at du grip høva som plutseleg dukkar opp. |
Pedagogisk tilrettelegging |
Pedagogisk tilrettelegging handlar om å bruke pedagogiske og spesialpedagogiske grep for å støtte behovet barn og elevar har for å leike, lære, utvikle seg og meistre. Tilrettelegginga kan vere førebyggjande, forsterkande eller kompenserande. Ho kan fokusere på bestemte ferdigheiter barnet eller eleven har behov for, eller på ulike faktorar knytte til leik og læring. Målet er å hjelpe barn og elevar til å meistre situasjonane dei møter. Gjennom pedagogisk tilrettelegging kan du
Du kan gi pedagogisk tilrettelegging i korte og avgrensa periodar eller over lengre tid. Det er uansett viktig at du evaluerer og eventuelt justerer tilrettelegginga i tråd med behova og utviklinga til barna eller elevane. |
Fysisk tilrettelegging |
Fysisk tilrettelegging handlar først og fremst om å leggje til rette i det fysiske miljøet. Det kan vere avgjerande for at barn og elevar kan delta i aktivitetar ut frå eigne behov og føresetnader. Fysisk tilrettelegging inneber blant anna at du
|
Teknisk tilrettelegging |
Teknisk tilrettelegging handlar om å bruke tekniske hjelpemiddel i barnehage, SFO og skulekvardagen. Tekniske hjelpemiddel kan kompensere for ulike vanskar eller funksjonsnedsetjingar og støtte behova til barn og elevar i ulike situasjonar. Om du bruker hjelpemidla rett, bidreg du til at barn og elevar kan vere aktive deltakarar i sosial aktivitet og i læringsfellesskapet. For nokre barn og elevar kan tekniske hjelpemiddel vere det som gjer at dei kan
Både du og barna og elevane må lære dykk korleis dei aktuelle tekniske hjelpemidla fungerer. Du må òg leggje til rette for å bruke dei i situasjonar der det er nyttig. Det kan krevje både god planlegging, konkret opplæring og øving. |
[udir-task] |
Aktivitet - Vurdere kompetanse og kompetansebehovI denne aktiviteten skal de vurdere kva de meistrar, og kva de treng å lære meir om når det gjeld dei ulike tilretteleggingsbehova. De skal først jobbe individuelt, før de skal jobbe i grupper med kollegaer på avdelinga, på trinnet eller i fagseksjonen. I menyen under vel de aktiviteten for arbeidsstaden dykkar. |
[udir-accordion] | |
Barnehage |
IndividueltTa utgangspunkt i barna du jobbar med til dagleg. Skriv ned kva tilpassings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker kva behov du eventuelt er utrygg på eller ikkje veit korleis du skal leggje til rette for. I grupperVi tilrår at de vel ein referent som skriv ned det som blir sagt. Referenten skriv ned behova i dette dokumentet de kan laste ned: Tilretteleggings- og kompetansebehov barnehage (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov barnehage (docx)
De får bruk for drøftingane de har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakka. |
SFO |
IndividueltTa utgangspunkt i elevane du jobbar med i det daglege. Skriv ned kva tilpassings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker kva behov du anten er utrygg på eller ikkje veit korleis du skal leggje til rette for. I grupperVi tilrår at de vel ein referent som skriv ned det som blir sagt. Referenten skriv ned behova i dette dokumentet de kan laste ned: Tilretteleggings- og kompetansebehov SFO (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov SFO (docx)
De får bruk for drøftingane de har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakka. |
Skule |
IndividueltTa utgangspunkt i elevane du jobbar med i det daglege. Skriv ned kva tilpassings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker kva behov du anten er utrygg på eller ikkje veit korleis du skal leggje til rette for. I grupperVi tilrår at de vel ein referent som skriv ned det som blir sagt. Referenten skriv ned behova i dette dokumentet de kan laste ned: Tilretteleggings- og kompetansebehov skule (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov skule (docx)
De får bruk for drøftingane de har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakka. |
PP-tenesta |
IndividueltTa utgangspunkt i barnehagane og/eller skulane du jobbar med til vanleg. Kva tilpassings- og tilretteleggingsbehov opplever du generelt at dei tilsette anten ikkje er trygge nok på eller ikkje veit korleis dei skal leggje til rette for? Skriv ned kva tilpassings- og tilretteleggingsbehov du kjenner til, og marker kva behov du sjølv er usikker på eller ikkje veit nok om til å rettleie dei tilsette tilstrekkeleg om. I grupperVi tilrår at de vel ein referent som skriv ned det som blir sagt. Referenten skriv ned behova i dette dokumentet de kan laste ned: Tilretteleggings- og kompetansebehov PPT (docx) Download Tilretteleggings- og kompetansebehov PPT (docx)
De får bruk for drøftingane de har gjort i denne aktiviteten på side 4.7 i kompetansepakka. |
Vil du vite meir?
[udir-reveal] |
Les meir her |
NettsideFilmarHer har vi samla nokre filmar som viser kor viktig stemma til barnet og eleven er, og kor viktig stemma til foreldra er. Den tredje filmen viser korleis PP-tenesta i Indre Fosen jobbar på systemnivå. Film om stemma til barnet og eleven Film om stemma til foreldra og samarbeid med barnehage og skule Film om PPT-arbeidet i Indre Fosen |
[udir-reveal] |
Kjelder brukte på sida |
Utdanningsdirektoratet (2022, 24. juni). Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte. Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte (udir.no) Links to an external site. |