[udir-goals]

Mål

Du skal bli bevisst på hvordan du kan legge til rette for gode overganger.

[udir-task]

Aktivitet - Tidlig innsats og overganger

Her finner dere en aktivitet som skal støtte barnehagen, skolen eller PPT-kontoret deres i arbeidet med å få til gode overganger. I aktiviteten skal dere arbeide i mindre grupper, helst med noen som jobber samme med til daglig. I menyen under velger dere ovenfor overgangen som er mest relevant for dere.

[udir-accordion]

Fra hjem til barnehage

Les casen som er beskrevet i boksen nedenfor. Bruk deretter tidligere erfaringer og det du har lært om overganger og tidlig innsats til å drøfte spørsmålene:

Hvordan ville dere som barnehage tilegnet dere kompetansen dere trenger for å møte Odas behov for tilrettelegging?
Hvordan ville dere jobbet for å bli kjent med Oda og foreldrene?
Hvordan ville dere jobbet for å tilrettelegge i overgangen slik at hun opplevde å være en del av fellesskapet?
Kan noen av de drøftingene vi har hatt, overføres til andre barn?

[udir-general]

Case:

Til høsten skal Oda starte i barnehagen. Oda har omfattende funksjonsnedsettelser som påvirker hele utviklingen hennes. Foreldrene har bodd to år i Norge. De uttrykker stor skepsis til å overlate Oda til personalet i barnehagen. Barnehagen har ikke hatt et barn med Odas funksjonsvansker før.

Fra SFO til skole

Les casen som er beskrevet i boksen nedenfor. Bruk deretter tidligere erfaringer og det du har lært om overganger og tidlig innsats, til å drøfte spørsmålene:

Hvordan ville dere på skolen og SFO gjort overgangen fra barnehage til skole og SFO best mulig for Pernille?
Hvordan ville dere jobbet for å bli kjent med henne og tilrettelegge i overgangen slik at hun opplevde å være en del av fellesskapet, både faglig og sosialt?
Kan noen av de drøftingene vi har hatt, overføres til andre elever?

[udir-general]

Case:

Praksisfortelling om jente. Illustrert. Pernille er 5 år skal begynne på skole og SFO om et halvt år. I barnehagen har hun fått spesialpedagogisk hjelp på grunn av språkvansker. I overføringsmøtet på våren får dere vite at hun har lite ordforråd og utydelig tale. Foreldrene hennes er bekymret for hvordan det skal gå på skolen og SFO. De er redde for utviklingen hennes både faglig og sosialt. Pernille gruer seg til å begynne på skolen. Hun har bare én nær venn i barnehagen, men vennen skal begynne på en annen skole.

Fra barneskole til ungdomsskole

Les casen som er beskrevet i boksen nedenfor. Bruk deretter tidligere erfaringer og det du har lært om overganger og tidlig innsats, til å drøfte spørsmålene:

Hva ville dere konkret gjort for å gjøre overgangen fra barneskole til ungdomsskole best mulig for Kåre?
Hvordan ville dere jobbet for å bli kjent med Kåre og tilrettelegge i overgangen slik at han opplevde å være en del av fellesskapet, både faglig og sosialt?
Kan noen av de drøftingene vi har hatt, overføres til andre elever?

[udir-general]

Case:

Praksisfortelling om gutt. Illustrert. Kåre skal starte på ungdomsskolen. De to siste årene på barneskolen har vært krevende både for ham og for lærerne hans. Kåres klasse har hatt styrket personalressurs blant annet for å hjelpe Kåre i timene. I møtet mellom skolene blir denne informasjonen gitt:

Kåre har lav måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk. Han mestrer godt fag som musikk og kunst og håndverk, og han spiller i band på juniorklubben.
Kåre har få gode relasjoner til medelevene sine.
Kåre fungerer best når han har en tydelig voksen som møter ham daglig, helst ved skolestart.
Kåre kommer ofte for sent, særlig på mandager. Han bor annenhver helg hos far.
Kåre får lite oppfølging av lekser hjemme. Han glemmer ofte bøker hjemme, og har ikke orden i skolesakene sine.

Fra ungdomsskole til videregående skole

Les casen som er beskrevet i boksen nedenfor. Bruk deretter tidligere erfaringer og det du har lært om overganger og tidlig innsats, til å drøfte spørsmålene:

Hva vil dere konkret gjort for å gjøre overgangen fra ungdomsskole til videregående skole best mulig for Kåre?
1. Hvordan ville dere jobbet for å bli kjent med ham og tilrettelegge i overgangen slik at han opplevde å være en del av fellesskapet, både faglig og sosialt?
Kan noen av de drøftingene vi har hatt, overføres til andre elever?

[udir-general]

Case:

Praksisfortelling om gutt. Illustrert. Kåre skal starte på videregående skole. Ungdomsskolen har vært krevende både for han og for lærerne hans. Kåre har ikke hatt vedtak om individuell tilrettelegging, men klassen hans har hatt styrket personalressurs for mellom annet å bidra til å hjelpe Kåre i timene.

Kåre har lav måloppnåelse i norsk, matematikk og engelsk. Han mestrer godt fag som musikk og kunst og håndverk, og han spiller i band på fritiden.
Kåre har få gode relasjoner til medelevene sine.
Kåre har hatt økende skolefravær.
Kåre fungerer best når han har en tydelig voksen som møter ham daglig, helst ved skolestart.
Kåre kommer ofte for sent, særlig på mandager. Han bor annenhver helg hos far.
Kåre får lite oppfølging av lekser hjemme. Han glemmer ofte bøker hjemme, og har ikke orden i skolesakene sine.

PP-tjenesten

Drøft følgende spørsmål i grupper:

Hvordan ivaretar dere tidlig innsats ved overganger i sakkyndige vurderinger og i veiledning til barnehager og skoler?
Hvordan følger dere opp barn og elever med særskilte behov når de har begynt i ny barnehage, skole og SFO?
Tenk på en case der dere sammen med en barnehage og/eller skole la til rette for en god overgang for et barn eller en elev. Hva var det som gjorde at denne overgangen ble så bra? Lag en kort presentasjon der du deler suksessfaktorene med dine kollegaer. Hold presentasjonen for dine kolleger (5-10 minutter).

[udir-goals]

Mål

Du skal bli bevisst på korleis du kan leggje til rette for gode overgangar.

[udir-task]

Aktivitet - Tidleg innsats og overgangar

Her finn de ein aktivitet som skal støtte barnehagen, skulen eller PPT-kontoret dykkar i arbeidet med å få til gode overgangar. I aktiviteten skal de arbeide i mindre grupper, helst med nokon de jobbar saman med til dagleg. I menyen under vel de overgangen som er mest relevant for dykk.

[udir-accordion]

Frå heim til barnehage

Les casen som er beskriven i boksen nedanfor. Bruk deretter tidlegare erfaringar og det du har lært om overgangar og tidleg innsats, til å drøfte spørsmåla:

Korleis ville de som barnehage tileigna dykk kompetansen de treng for å møte Odas behov for tilrettelegging?
Korleis ville de jobba for å bli kjende med Oda og foreldra?
Korleis ville de jobba for å leggje til rette i overgangen slik at ho opplever å vere ein del av fellesskapet?
Kan nokon av dei drøftingane vi har hatt, overførast til andre barn?

[udir-general]

Case:

Til hausten skal Oda starte i barnehagen. Oda har omfattande funksjonsnedsetjingar som påverkar heile utviklinga hennar. Foreldra har budd to år i Noreg. Dei uttrykkjer stor skepsis til å overlate Oda til personalet i barnehagen. Barnehagen har ikkje hatt eit barn med Odas funksjonsvanskar før.

Fra SFO til skule

Les casen som er beskriven i boksen nedanfor. Bruk deretter tidlegare erfaringar og det du har lært om overgangar og tidleg innsats, til å drøfte spørsmåla:

Korleis ville de på skulen og SFO gjort overgangen frå barnehage til skule og SFO best mogleg for Pernille?
Korleis ville de jobba for å bli kjende med ho og leggje til rette i overgangen slik at ho opplever å vere ein del av fellesskapet, både fagleg og sosialt?
Kan nokon av dei drøftingane vi har hatt, overførast til andre elevar?

[udir-general]

Case:

Praksisfortelling om jente. Illustrert. Pernille er 5 år skal byrje på skule og SFO om eit halvt år. I barnehagen har ho fått spesialpedagogisk hjelp på grunn av språkvanskar. I overføringsmøtet på våren får de vite at ho har lite ordtilfang og utydeleg tale. Foreldra hennar er bekymra for korleis det skal gå på skulen og SFO. Dei er redde for utviklinga hennar både fagleg og sosialt. Pernille gruer seg til å byrje på skulen. Ho har berre éin nær venn i barnehagen, men vennen skal byrje på ein annan skule.

Frå barneskule til ungdomsskule

Les casen som er beskriven i boksen nedanfor. Bruk deretter tidlegare erfaringar og det du har lært om overgangar og tidleg innsats, til å drøfte spørsmåla:

Kva ville de konkret ha gjort for å gjere overgangen frå barneskule til ungdomsskule best mogleg for Kåre?
Korleis ville de ha jobba for å bli kjende med Kåre og leggje til rette i overgangen slik at han opplever å vere ein del av fellesskapet, både fagleg og sosialt?
Kan nokon av dei drøftingane vi har hatt, overførast til andre elevar?

[udir-general]

Case:

Praksisfortelling om gutt. Illustrert.

Kåre skal starte på ungdomsskulen. Dei to siste åra på barneskulen har vore krevjande både for han og for lærarane hans. Kåres klasse har hatt styrkt personalressurs blant anna for å hjelpe Kåre i timane. I møtet mellom skulane blir denne informasjonen gitt:

Kåre har låg måloppnåing i norsk, matematikk og engelsk. Han meistrar godt fag som musikk og kunst og handverk, og han speler i band på juniorklubben.
Kåre har få gode relasjonar til medelevane sine.
Kåre fungerer best når han har ein tydeleg vaksen som møter han dagleg, helst ved skulestart.
Kåre kjem ofte for seint, særleg på måndagar. Han bur annakvar helg hos far.

Kåre får lite oppfølging av lekser heime. Han gløymer ofte bøker heime og har ikkje orden i skulesakene sine.

Frå ungdomsskule til videregåande skule

Les casen som er beskriven i boksen nedanfor. Bruk deretter tidlegare erfaringar og det du har lært om overgangar og tidleg innsats, til å drøfte spørsmåla:

Kva vil de konkret ha gjort for å gjere overgangen frå ungdomsskule til vidaregåande skule best mogleg for Kåre?

Korleis ville de ha jobba for å bli kjende med han og leggje til rette i overgangen slik at han opplever å vere ein del av fellesskapet, både fagleg og sosialt?

Kan nokon av dei drøftingane vi har hatt, overførast til andre elevar?

[udir-general]

Case:

Praksisfortelling om gutt. Illustrert.

Kåre skal starte på vidaregåande skule. Ungdomsskulen har vore krevjande både for han og for lærarane hans. Kåre har ikkje hatt vedtak om individuell tilrettelegjng, men klassen hans har hatt styrkt personalressurs for blant anna å bidra til å hjelpe Kåre i timane.

Kåre har låg måloppnåing i norsk, matematikk og engelsk. Han meistrar godt fag som musikk og kunst og handverk, og han speler i band på fritida.
Kåre har få gode relasjonar til medelevane sine.
Kåre har hatt veksande skulefråvær.
Kåre fungerer best når han har ein tydeleg vaksen som møter han dagleg, helst ved skulestart.
Kåre kjem ofte for seint, særleg på måndagar. Han bur annakvar helg hos far.
Kåre får lite oppfølging av lekser heime. Han gløymer ofte bøker heime og har ikkje orden i skulesakene sine.

PP-tenesta

Drøft desse spørsmål i grupper:

Korleis varetek de tidleg innsats ved overgangar i sakkunnige vurderingar og i rettleiing til barnehagar og skular?
Korleis følgjer de opp barn og elevar med særskilde behov når dei har byrja i ny barnehage, skule og SFO?

Tenk på ein case der de saman med ein barnehage og/eller skule la til rette for ein god overgang for eit barn eller ein elev. Kva var det som gjorde at denne overgangen blei så god? Lag ein kort presentasjon der du deler suksessfaktorane med kollegaene dine. Hald presentasjonen for kollegaene dine (5–10 minutt).