[udir-goals]

Mål

Du skal

kjenne til de særskilte utfordringene for overganger i utdanningsløpet som er relevante for eget arbeid
vite hvem du bør samarbeide med, og hvordan samarbeidet om overganger skal foregå

[udir-law]

Fra regelverket

[udir-tabs]
Når barnet begynner i barnehagen	Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Rammeplan for barnehagen, 6. Når barnet begynner i barnehagen (udir.no)
Fra barnehage til skole og SFO	SFO skal bidra til å skape en god og trygg overgang fra barnehage til skole og SFO sammen med skolen og barnehagen, jf. opplæringsloven § 13-5 og barnehageloven § 2a. Det er skoleeier som har hovedansvaret for samarbeidet. [...] Det er en fordel om barna får mulighet til å bli kjent med det fysiske miljøet og personalet i SFO før skolestart. Rammeplan for SFO, 5.2. Overgang fra barnehage til skole og SFO (udir.no)
Mellom barnehage og skole	Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. Rammeplan for barnehagen, 6. Overgangen mellom barnehage og skole (udir.no)

Mer om de ulike overgangene

I løpet av årene i utdanningsløpet må barna og elevene gjennom mange overganger.

Her finner du utfyllende informasjon om viktigheten av tidlig innsats i de ulike overgangene for å sikre et inkluderende fellesskap i barnehagen, SFO-ene og skolen. I tillegg finner du noe om overgangen til student- og voksenliv, og til opplæring i bedrift.

Utforsk fanene som er relevant for deg.

[uob-accordion]

Til barnehagen

En trygg og god barnehagestart

De aller fleste barn i Norge starter i barnehagen etter å ha tilbrakt det første året av livet hjemme sammen med foreldrene. Dette er den første store overgangen i barnas liv. Etter å ha vært hjemme i trygge og kjente rammer og omgivelser, møter de en verden der de må dele leker og dele på oppmerksomheten fra de voksne.

Denne filmen forklarer hvor viktig det er at alle barn får en trygg og god start i barnehagen, slik at de opplever tilhørighet og trygghet. Dette krever tid, tålmodighet og trivsel.

Foreldresamarbeidet i barnehagestarten er viktig for fellesskapet

Et godt foreldresamarbeid er avgjørende for at barnet skal få en trygg og god barnehagestart. Foreldrene må kunne være trygge på at barnet deres blir møtt av voksne som viser alle t-ene som det snakkes om i filmen ovenfor: tid, tålmodighet, trivsel og en god dose tull og tøys.

Det gode samarbeidet starter når barnet og foreldrene venner seg til den nye hverdagen. I denne perioden får foreldrene anledning til å bli kjent med deg og de andre i personalet og bli sikre på at barna får det trygt og godt i barnehagen. Ved å etablere en god relasjon mellom foreldrene og dere i personalet legger dere grunnlaget for et godt samarbeid som skal vare i flere år framover.

Barnehagen er en arena der foreldre danner nye relasjoner til andre foreldre og skaper et inkluderende fellesskap både innad i foreldregruppen og blant alle som er en del av barnehagen.

Foreldrene kjenner sitt eget barn best. De har en viktig rolle for tidlig innsats, for at du skal bli kjent med barnet og kunne sette i gang forebyggende tiltak, og for å fange opp og følge opp behov for ekstra støtte dersom det viser seg å være nødvendig.

Til SFO

Trygge og gode overganger til SFO

Mange barn som starter på skolen, får også en overgang til SFO. Noen begynner på SFO før skolestarten. Barna går fra den trygge og kjente barnehagen til nye omgivelser, nye voksne og nye barn som de skal bli kjent med og bli trygge på.

I denne filmen får du vite mer om det å skape en god og trygg overgang til SFO. Hovedbudskapet er at barna ikke skal gjøres klare for SFO, men at SFO skal gjøres klar for de barna som skal være der.

Foreldresamarbeid i overgangen til SFO er viktig for det inkluderende fellesskapet

Fra barnehagen er foreldrene vant til å være tett på personalet og det som skjer i hverdagen. SFO fungerer på samme måte for mange foreldre, siden det er du og de andre som jobber i SFO, som møter foreldrene i bringe- og hentesituasjonene på skolen. Derfor kan dere bidra til å skape en god arena der foreldrene kan oppleve seg som en del av fellesskapet på skolen.

Foreldrene kjenner sitt eget barn best. De har en viktig rolle for tidlig innsats, for at du skal bli kjent med barnet og kunne sette i gang forebyggende tiltak, og for å fange opp og følge opp behov for ekstra støtte dersom det viser seg å være nødvendig.

[udir-general]

Ressurser for overgangen fra barnehage til SFO

Les mer om samarbeid mellom barnehage og skole i Kunnskapsdepartementets veileder "Fra eldst til yngst" (regjeringen.no)

Les mer om overgangene i Tromsø kommunes plan for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og SFO (pdf)

Les mer om overganger og skolestart for med spesialpedagogiske behov, i Statspeds artikkel i Utdanningsnytt (statped.no)

Les mer om å ta imot elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemning i Statpeds veiledning (statped.no)

Les mer om å ta imot og tilrettelegge for minoritetsspråklige barn og elever i barnehage og skole på Udirs nettsider (udir.no)

Til barneskolen

Overgangen fra barnehage til barneskole

Første skoledag - en stor dag for både barn og foreldre

De fleste av oss husker vår første skoledag. Det er en viktig merkedag i et barns liv. For mange er det en dag som både barnet og foreldrene ser fram til med forventning, mens for andre kan det være vanskelig og utrygt. Det er derfor viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen.

Gode overganger forutsetter gode retningslinjer og rutiner

Relasjon og omsorg mellom personer i barnehage. Illustrert. Barnehagen og skolen skal sammen utvikle gode rutiner for å samarbeide og gjensidig utveksle informasjon. Dette kan handle om

besøksrutiner
informasjon om hvordan hverdagen i barnehagen og skolen ser ut
møter med laget rundt enkelte barn
informasjon om enkeltbarn og deres behov for tilrettelegging

Foreldresamarbeid ved overgangen til skolen for et godt inkluderende fellesskap

Fra barnehagen er foreldrene vant til å være tett på personalet og det som skjer i hverdagen. Dette kan bli en stor overgang for dem når barnet begynner i skolen, for da har de ikke lenger den daglige kontakten med dem som er sammen med barnet hele dagen. Barnet går kanskje på SFO og blir levert og hentet der. Samarbeidet med foreldrene skjer derfor i større grad gjennom skriftlig informasjon, samtaler og foreldremøter. For å skape et inkluderende fellesskap i skolen, der også foreldrene er en naturlig del av fellesskapet, gjelder det å skape gode samarbeidsrutiner helt fra skolestart. Ved å gi foreldrene innsikt i den inkluderende praksisen og i hvordan dere jobber, kan dere bidra til et positivt samarbeid. Det at foreldrene snakker positivt om skolen helt fra starten, påvirker også elevene til å oppleve skolehverdagen som trygg og god.

Foreldrene kjenner sitt eget barn best. Informasjonen de har om eleven, gir dere et godt grunnlag for å sette inn forebyggende tiltak for alle eller for enkeltelever. Det danner også grunnlag for å kunne fange opp og følge opp elever som trenger ekstra støtte.

Barn som har hatt vedtak om spesialpedagogisk hjelp

Barn som har hatt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, kan ha behov for individuell tilrettelegging på skolen, men det er ikke noen automatikk i dette. Skolen skal vurdere om det ordinære tilbudet kan gi tilfredsstillende utbytte, og den skal prøve ut tiltak før den ber om en sakkyndig vurdering. Kravet om at skolen skal prøve ut egne tiltak før den ber om en ny sakkyndig vurdering, gjelder derimot ikke i de tilfellene der det det er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil gjøre at eleven får et tilfredsstillende utbytte.

Overgang for barn som ikke har vært i barnehage

Noen barn begynner av ulike grunner på skolen uten å ha gått i barnehagen først. For disse barna blir skolestart dermed den første store overgangen i utdanningsløpet. I disse tilfellene blir samarbeidet med foreldrene ekstra viktig, både for å få informasjon om barnet og for å forberede barnet på skolehverdagen.

[udir-general]

Ressurser for overgangen fra barnehage til barneskole

Overgangskofferten

I Stavanger kommune vil det fra 2022 følge en koffert med barna fra barnehagen til skolen. I kofferten ligger det innhold som barna har jobbet med siste året i barnehagen, og som de skal jobbe videre med de første ukene på skolen. Kofferten er tenkt å gjøre barnehagebarna tryggere under skolestarten ved å gi mestring og gjenkjenning.
I kofferten finner barna en bildebok, et eventyr, fire plastdyr, et hoppetau med reglen Finbeck og Fia, sangkort og et tipshefte. Eventyret har også tekst på arabisk. Lydfiler på flere andre språk er i ferd med å bli tilgjengelige i et digitalt tipshefte. Les mer om hvordan kofferten bedrer overgangen fra barnehage til skole i Utdanningsnytt (utdanningsnytt.no)

Andre ressurser

Les mer om samarbeid mellom barnehage og skole i Kunnskapsdepartementets veileder "Fra eldst til yngst" (regjeringen.no)

Les mer om overgangene i Tromsø kommunes plan for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og SFO (pdf)

Les mer om overganger og skolestart for med spesialpedagogiske behov, i Statspeds artikkel i Utdanningsnytt (statped.no)

Les mer om å ta imot elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemning i Statpeds veiledning (statped.no)

Les mer om å ta imot og tilrettelegge for minoritetsspråklige barn og elever i barnehage og skole på Udirs nettsider (udir.no)

Til ungdomsskolen

En spesielt krevende overgang

Overgangen til ungdomstrinnet kan for mange være ekstra krevende fordi det skjer mange endringer i livet samtidig. Elevene er midt i puberteten, får større faglige krav og begynner med karakterer, får nye og flere lærere, og skal bli kjent med mange nye medelever. Summen av alle disse overgangene kan gjøre overgangen til ungdomsskolen spesielt kompleks.

Hvordan skape trygghet og et godt grunnlag for læring på ungdomstrinnet?

Tre personer i samarbeid og medvirkning. Illustrert. Alle elever trenger informasjon og kjennskap til den nye skolen de skal starte på, for å føle seg trygge på den nye arenaen. Ungdomsskolen trenger også informasjon om elevene den skal motta. Noen elever er avhengig av at denne informasjonen og kjennskapen er på plass, for at de skal få tilfredsstillende opplæring.

En skoleelev beskrev spenningen ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole slik:

«Før gruet jeg meg fordi jeg ikke ville gå meg bort i gangene, eller gå inn i feil klasserom og sånne ting. Så begynte jeg å gruglede meg. Da tenkte jeg akkurat de samme tingene bare at jeg la på noen ting. De tingene jeg la på var: Jeg kan få flere venner, jeg går meg sikkert ikke bort og jeg kommer sikkert i klassen til en av venninnene mine. Nå gleder jeg meg. Grunnen til det er at vi fikk omvisning på skolen, og nå kjenner jeg stedet bedre.»

Hentet fra en samling av forskningsartikler om det å starte på ungdomsskolen, Høgskolen i Østfold

Les mer fra samlingen (hiof.no)

Foreldresamarbeidets betydning for det inkluderende fellesskapet

Tre personer som jobber sammen i et profesjonelt læringsfellesskap. Illustrert. Overgangen til ungdomstrinnet kan også oppleves annerledes for foreldrene enn de tidligere overgangene. Ungdommen deres skal bli mer selvstendig og følge opp skolearbeidet sitt mer selv. Kanskje er ungdommen også i en løsrivingsfase fra foreldrene, noe som gjør at de får mindre informasjon om skolehverdagen enn tidligere.

At foreldrene kjenner til skolens arbeid og verdier og opplever å være en del av foreldre- og skolefellesskapet, bidrar til å gi både foreldre og elever en trygg og god overgang. Det kan også bidra til at foreldrene snakker positivt om skolen, noe som gjør at elevene trives bedre og opplever større tilhørighet.

Informasjonsutveksling

For å sikre tidlig innsats ved overgangen kan det være nødvendig at den nye skolen får informasjon om forhold som kan ha betydning for elevens trivsel og læring. Det kan også være aktuelt at skolen samarbeider med andre involverte aktører i overgangsfasen. Da kan skolen sette i gang med riktige tiltak så raskt som mulig og sikre at personalet har tilstrekkelig kompetanse.

Elever med vedtak om individuell tilrettelegging

En elev som har hatt vedtak om indivduell tilrettelegging, får ikke automatisk et vedtak i ungdomsskolen. Den nye skolen skal vurdere om det ordinære tilbudet kan gi tilfredsstillende utbytte, og den skal prøve ut tiltak før den ber om en sakkyndig vurdering. Dette gjelder ikke i de tilfellene der det det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil gjøre at eleven får et tilfredsstillende utbytte.

[udir-general]

Ressurser for overgangen barneskole - ungdomsskole

Les mer om samarbeid mellom barnehage og skole i Kunnskapsdepartementets veileder "Fra eldst til yngst" (regjeringen.no)

Les mer om overgangene i Tromsø kommunes plan for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og SFO (pdf)

Les mer om overganger og skolestart for med spesialpedagogiske behov, i Statspeds artikkel i Utdanningsnytt (statped.no)

Les mer om å ta imot elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemning i Statpeds veiledning (statped.no)

Les mer om å ta imot og tilrettelegge for minoritetsspråklige barn og elever i barnehage og skole på Udirs nettsider (udir.no)

Til videregående skole

Starten på et selvstendig liv

Overgang til videregående byr på en rekke utfordringer. Elevene får større krav til selvstendighet og egenledelse. De får også mer frihet og løsrivelse fra foresatte som tidligere har gitt struktur i hverdagen. Noen elever flytter på hybel og skal mestre denne hverdagen ved siden av skolegangen. Elevene får også mer ansvar i det å gi samtykke til at informasjon fra ungdomsskolen overføres til den nye skolen, og i andre forhold som påvirker dem og deres skolehverdag.

Å havne på rett hylle

Videregående skole gir hver elev mulighet for å velge utdanningsprogram som er tilpasset elevens egne evner og interesser. For at elevene skal finne mening, motivasjon og mestre skolen, er det avgjørende at de får god veiledning når de skal velge utdanningsprogram. God veiledning er også viktig for å hindre frafall på videregående skole.

Samarbeid og regelverk

Det er ikke samarbeidsplikt mellom grunnskolen og videregående opplæring, slik det er i overgangen fra barnehage til skole. Likevel har mange kommuner og fylkeskommuner et systematisk samarbeid ved overgangen. Ved å sørge for at nødvendig informasjon om eleven blir overført før eleven begynner på sin nye videregående skole, kan man tidlig begynne å tilrettelegge.

Elever med vedtak om individuell tilrettelegging

Det er en markant lavere andel som får individuell tilrettelegging på vg1 enn på ungdomsskolen. Fylkeskommunen har ansvar for at det utarbeides en ny sakkyndig vurdering ved overgangen til videregående opplæring.

Vurderingen av om en elev har behov for individuell tilrettelegging i den videregående opplæringen, kan begynne før skolestart i en dialog med og med samtykke fra eleven og avgiverskolen. I dialog med eleven og foreldrene kan en del av planleggingen med å tilrettelegge for den enkelte begynne før skoleplassene i fylket er fordelt.

[udir-general]

Ressurser for overgangen fra ungdomsskole til videregående skole

Les overgangsplan fra grunnskole til videregående skole utarbeidet i samarbeid mellom Time kommune, Klepp kommune, Bryne videregående skule og Øksnevad videregående skule

Les mer om å ta imot elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemning i Statpeds veiledning (statped.no)

Les mer om å ta imot og tilrettelegge for minoritetsspråklige barn og elever i barnehage og skole på Udirs nettsider (udir.no)

Til opplæring i bedrift

Starten på en framtidig yrkeskarriere

Opplæring i bedrift gir elever som trenger det, direkte relevant erfaring med yrket de skal ha i voksenlivet. Dette forbereder dem e de forventningene og kravene de vil møte i arbeidslivet. Det å forberede bedriften på elevens tilretteleggingsbehov og å ha en fadderordning eller en kontaktperson i bedriften kan være tiltak for å hindre frafall. Det samme gjelder det å motivere eleven selv til å dele informasjon som sikrer at hen får tilstrekkelig tilrettelegging til å lykkes med opplæringen.

Til student- og voksenliv

Overgangen fra å være elev til å bli student kan være utfordrende. Det forventes at studenter jobber selvstendig, og arbeidsmengden kan være stor. Du og de andre ansatte i videregående skole er en viktig støtte for elevene ved overgangen til student- og voksenliv.

[udir-general]

Ressurser for overgangen til student- og voksenliv

Les Kompetanse Norges side om karriereveiledning (kompetansenorge.no)

Les om veileder for studenter med ADHD og Asperger syndrom (universell.no)

Les om samarbeidsavtaler på utdanningsområdet - nav. (nav.no)

[udir-reveal]

Kilder brukt på siden

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/

Nyhagen, M.S. (2021, 5. november). Overgangen til ungdomsskolen er positiv for de fleste. Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/overgangen-til-ungdomsskole-er-positiv-for-de-fleste/

Utdanningsdirektoratet (2014, 11. januar). Veilederen for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/

[udir-goals]

Mål

Du skal

kjenne til dei særskilde utfordringane for overgangar i utdanningsløpet som er relevante for arbeidet ditt
vite kven du bør samarbeide med, og korleis samarbeidet om overgangar skal skje

[udir-general]

Fra regelverket

[udir-tabs]
Når barnet begynner i barnehagen	Barnehagen skal i samarbeid med foreldra leggje til rette for at barnet kan få ein trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutinar og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjonar og knyte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørgje for tett oppfølging den første tida, slik at barnet kan oppleve tilhøyrsle og føle at det er trygt å leike, utforske og lære. Rammeplan for barnehagen, 6. Når barnet begynner i barnehagen (udir.no)
Fra barnehage til skule og SFO	SFO skal bidra til å skape ein god og trygg overgang frå barnehage til skole og SFO saman med skolen og barnehagen, jf. opplæringslova § 13-5 og barnehagelova § 2a. Det er skoleeigar som har hovudansvaret for samarbeidet. […] Det er ein fordel om barna får moglegheit til å bli kjend med det fysiske miljøet og personalet i SFO før skolestart. Rammeplan for SFO, 5.2. Overgang frå barnehage til skole og SFO (udir.no)
Mellom barnehage og skule	Barnehagen skal i samarbeid med foreldra og skulen leggje til rette for at barnet kan få ein trygg og god overgang frå barnehage til skule, og eventuelt til skulefritidsordninga. Barnehagen og skulen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbodet til dei eldste barna i barnehagen, overgangen til skulen og skulestarten. Barnehagen må ha samtykke frå foreldra for å dele opplysningar om enkeltbarn med skulen. Rammeplan for barnehagen, 6. Overgangen mellom barnehage og skule (udir.no)

Meir om dei ulike overgangane

I løpet av åra i utdanningsløpet må barna og elevane gjennom mange overgangar.

Her finn du utfyllande informasjon om kor viktig det er med tidleg innsats i dei ulike overgangane for å sikre eit inkluderande fellesskap i barnehagen, SFO-ane og skulen. I tillegg finn du noko om overgangen til student- og vaksenliv og til opplæring i bedrift.

Utforsk fanene som er relevante for deg.

[uob-accordion]

Til barnehagen

Ein trygg og god barnehagestart

Dei aller fleste barna i Noreg startar i barnehagen etter å ha vore det første året av livet heime saman med foreldra. Dette er den første store overgangen i livet deira. Etter å ha vore heime i trygge og kjende rammer og omgivnader møter dei ei verd der dei må dele leiker og dele på merksemda frå dei vaksne.

Denne filmen forklarer kor viktig det er at alle barn får ein trygg og god start i barnehagen, slik at dei opplever tilhøyrsel og tryggleik. Dette krev tid, tolmod og trivsel.

Foreldresamarbeidet i barnehagestarten er viktig for fellesskapet

Eit godt foreldresamarbeid er avgjerande for at barnet skal få ein trygg og god barnehagestart. Foreldra må kunne vere trygge på at barnet deira blir møtt av vaksne som viser alle t-ane som blir omtalte i filmen ovanfor: tid, tolmod, trivsel og ein god dose tull og tøys.

Det gode samarbeidet startar når barnet og foreldra venner seg til den nye kvardagen. I denne perioden får foreldra høve til å bli kjende med deg og dei andre i personalet og bli sikre på at barna får det trygt og godt i barnehagen. Ved å etablere ein god relasjon mellom foreldra og dykk i personalet legg de grunnlaget for eit godt samarbeid som skal vare i fleire år framover.

Barnehagen er ein arena der foreldre dannar nye relasjonar til andre foreldre og skaper eit inkluderande fellesskap både internt i foreldregruppa og blant alle som er ein del av barnehagen.

Foreldra kjenner sitt eige barn best. Dei speler ei viktig rolle for tidleg innsats, for at du skal bli kjend med barnet og kunne setje i gang førebyggjande tiltak, og for å fange opp og følgje opp behov for ekstra støtte dersom det viser seg å vere nødvendig.

Til SFO

Trygge og gode overgangar til SFO

Mange barn som startar på skulen, får òg ein overgang til SFO. Nokon byrjar på SFO før skulestarten. Barna går frå den trygge og kjende barnehagen til nye omgivnader, nye vaksne og nye barn som dei skal bli kjende med og bli trygge på.

I denne filmen får du vite meir om det å skape ein god og trygg overgang til SFO. Hovudbodskapen er at barna ikkje skal gjerast klare for SFO, men at SFO skal gjerast klar for dei barna som skal vere der.

Foreldresamarbeid i overgangen til SFO er viktig for det inkluderande fellesskapet

Frå barnehagen er foreldra vande til å vere tett på personalet og det som skjer i kvardagen. SFO fungerer på same måte for mange foreldre, sidan det er du og dei andre som jobbar i SFO, som møter foreldra i bringe- og hentesituasjonane på skulen. Derfor kan de bidra til å skape ein god arena der foreldra kan oppleve seg som ein del av fellesskapet på skulen.

Foreldra kjenner sitt eige barn best. Dei speler ei viktig rolle for tidleg innsats, for at du skal bli kjend med barnet og kunne setje i gang førebyggjande tiltak, og for å fange opp og følgje opp behov for ekstra støtte dersom det viser seg å vere nødvendig.

[udir-general]

Ressursar for overgangen frå barnehage til SFO

Les meir om samarbeid mellom barnehage og skule i rettleiaren «Fra eldst til yngst» frå Kunnskapsdepartementet (regjeringa.no)

Les meir om overgangane i Tromsø kommunes plan for overgang og samanheng mellom barnehage, skule og SFO (pdf)

Les meir om overgangar og skulestart for barn med spesialpedagogiske behov, i Statpeds artikkel i Utdanningsnytt (statped.no)

Les meir om å ta imot elevar med store samansette lærevanskar og utviklingshemming i rettleiinga frå Statped (statped.no)

Les meir om å ta imot og leggje til rette for minoritetsspråklege barn og elevar i barnehage og skule på nettsidene til Udir (udir.no)

Til barneskolen

Overgangen frå barnehage til barneskule

Første skuledag – ein stor dag for både barn og foreldre

Dei fleste av oss hugsar vår første skuledag. Det er ein viktig merkedag i livet til eit barn. For mange er det ein dag som både barnet og foreldra ser fram til med forventning, mens det for andre kan vere vanskeleg og utrygt. Det er derfor viktig å leggje til rette for at alle barn får ein god start på skulen.

Gode overgangar føreset gode retningslinjer og rutinar

Relasjon og omsorg mellom personer i barnehage. Illustrert.

Barnehagen og skulen skal saman utvikle gode rutinar for å samarbeide og gjensidig utveksle informasjon. Dette kan handle om

besøksrutinar
informasjon om korleis kvardagen i barnehagen og skulen ser ut
møte med laget rundt enkelte barn
informasjon om enkeltbarn og tilretteleggingsbehova deira

Foreldresamarbeid ved overgangen til skulen for eit godt inkluderande fellesskap

Frå barnehagen er foreldra vande til å vere tett på personalet og det som skjer i kvardagen. Dette kan bli ein stor overgang for dei når barnet byrjar i skulen, for då har dei ikkje lenger den daglege kontakten med dei som er saman med barnet heile dagen. Barnet går kanskje på SFO og blir levert og henta der. Samarbeidet med foreldra skjer derfor i større grad gjennom skriftleg informasjon, samtalar og foreldremøte. For å skape eit inkluderande fellesskap i skulen der også foreldra er ein naturleg del av fellesskapet, gjeld det å skape gode samarbeidsrutinar heilt frå skulestart. Ved å gi foreldra innsikt i den inkluderande praksisen og i korleis de jobbar, kan de bidra til eit positivt samarbeid. Det at foreldra snakkar positivt om skulen heilt frå starten, påverkar òg elevane til å oppleve skulekvardagen som trygg og god.

Foreldra kjenner sitt eige barn best. Informasjonen dei har om eleven, gir dykk eit godt grunnlag for å setje inn førebyggjande tiltak for alle eller for enkeltelevar. Det dannar òg grunnlag for å kunne fange opp og følgje opp elevar som treng ekstra støtte.

Barn som har hatt vedtak om spesialpedagogisk hjelp

Barn som har hatt behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, kan ha behov for individuell tilrettelegjing på skulen, men det er ikkje nokon automatikk i dette. Skulen skal vurdere om det ordinære tilbodet kan gi tilfredsstillande utbytte, og dei skal prøve ut tiltak før dei ber om ei sakkunnig vurdering. Kravet om at skulen skal prøve ut eigne tiltak før dei ber om ei ny sakkunnig vurdering, gjeld derimot ikkje i dei tilfella der det er openbert at tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet ikkje vil gjere at eleven får eit tilfredsstillande utbytte.

Overgang for barn som ikkje har vore i barnehage

Nokre barn byrjar av ulike grunnar på skulen utan å ha gått i barnehagen først. For desse barna blir skulestart dermed den første store overgangen i utdanningsløpet. I desse tilfella blir samarbeidet med foreldra ekstra viktig, både for å få informasjon om barnet og for å førebu barnet på skulekvardagen.

[udir-general]

Ressursar for overgangen frå barnehage til barneskule

Overgangskofferten

I Stavanger kommune vil det frå 2022 følgje ein koffert med barna frå barnehagen til skulen. I kofferten ligg det innhald som barna har jobba med det siste året i barnehagen, og som dei skal jobbe vidare med dei første vekene på skulen. Kofferten er tenkt å gjere barnehagebarna tryggare under skulestarten ved å gi meistring og attkjenning.
I kofferten finn barna ei biletbok, eit eventyr, fire plastdyr, eit hoppetau med regla Finbeck og Fia, songkort og eit tipshefte. Eventyret har òg tekst på arabisk. Lydfiler på fleire andre språk er i ferd med å bli tilgjengelege i eit digitalt tipshefte. Les meir om korleis kofferten betrar overgangen frå barnehage til skule, i Utdanningsnytt (utdanningsnytt.no)

Andre ressursar

Les meir om samarbeid mellom barnehage og skule i rettleiaren «Fra eldst til yngst» frå Kunnskapsdepartementet (regjeringa.no)

Les meir om overgangane i Tromsø kommunes plan for overgang og samanheng mellom barnehage, skule og SFO (pdf)

Les meir om overgangar og skulestart for barn med spesialpedagogiske behov, i Statpeds artikkel i Utdanningsnytt (statped.no)

Les meir om å ta imot elevar med store samansette lærevanskar og utviklingshemming i rettleiinga frå Statped (statped.no)

Les meir om å ta imot og leggje til rette for minoritetsspråklege barn og elevar i barnehage og skule på nettsidene til Udir (udir.no)

Til ungdomsskulen

Ein spesielt krevjande overgang

Overgangen til ungdomstrinnet kan for mange være ekstra krevende fordi det skjer mange endringer i livet samtidig. Elevene er midt i puberteten, får større faglige krav og begynner med karakterer, får nye og flere lærere, og skal bli kjent med mange nye medelever. Summen av alle disse overgangene kan gjøre overgangen til ungdomsskolen spesielt kompleks.

Korleis skape tryggleik og eit godt grunnlag for læring på ungdomstrinnet?

Tre personer i samarbeid og medvirkning. Illustrert.

Alle elevar treng informasjon og kjennskap til den nye skulen dei skal starte på, for å kjenne seg trygge på den nye arenaen. Ungdomsskulen treng òg informasjon om elevane dei skal få. Nokre elevar er avhengige av at denne informasjonen og kjennskapen er på plass, for at dei skal få tilfredsstillande opplæring.

Ein skuleelev beskreiv spenninga ved overgangen frå barneskule til ungdomsskule slik:

«Før gruet jeg meg fordi jeg ikke ville gå meg bort i gangene, eller gå inn i feil klasserom og sånne ting. Så begynte jeg å gruglede meg. Da tenkte jeg akkurat de samme tingene bare at jeg la på noen ting. De tingene jeg la på var: Jeg kan få flere venner, jeg går meg sikkert ikke bort og jeg kommer sikkert i klassen til en av venninnene mine. Nå gleder jeg meg. Grunnen til det er at vi fikk omvisning på skolen, og nå kjenner jeg stedet bedre.»

Henta frå ei samling av forskingsartiklar om det å starte på ungdomsskulen, Høgskolen i Østfold

Les meir frå samlinga (hiof.no)

Betydninga av foreldresamarbeidet for det inkluderande fellesskapet

Tre personer som jobber sammen i et profesjonelt læringsfellesskap. Illustrert.

Òg foreldra kan oppleve overgangen til ungdomstrinnet annleis enn dei tidlegare overgangane. Ungdommen deira skal bli meir sjølvstendig og følgje opp skulearbeidet sitt meir sjølv. Kanskje er ungdommen òg i ein lausrivingsfase frå foreldra, noko som gjer at dei får mindre informasjon om skulekvardagen enn før.

At foreldra kjenner til arbeidet og verdiane til skulen og opplever å vere ein del av foreldre- og skulefellesskapet, bidreg til å gi både foreldre og elevar ein trygg og god overgang. Det kan òg bidra til at foreldra snakkar positivt om skulen, noko som gjer at elevane trivst betre og opplever større tilhøyrsel.

Informasjonsutveksling

For å sikre tidleg innsats ved overgangen kan det vere nødvendig at den nye skulen får informasjon om forhold som kan ha noko å seie for trivselen og læringa til eleven. Det kan òg vere aktuelt at skulen samarbeider med andre involverte aktørar i overgangsfasen. Då kan skulen setje i gang med rette tiltak så raskt som mogleg og sikre at personalet har tilstrekkeleg kompetanse.

Elevar med vedtak om indviduell tilrettelegjing

Ein elev som har hatt vedtak om individuell tilrettelegjing, får ikkje automatisk eit vedtak i ungdomsskulen. Den nye skulen skal vurdere om det ordinære tilbodet kan gi tilfredsstillande utbytte, og dei skal prøve ut tiltak før dei ber om ei sakkunnig vurdering. Dette gjeld ikkje i dei tilfella der skulen vurderer at det er openbert at tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet ikkje vil gjere at eleven får eit tilfredsstillande utbytte.

[udir-general]

Ressursar for overgangen barneskule–ungdomsskule

Les meir om samarbeid mellom barnehage og skule i rettleiaren «Fra eldst til yngst» frå Kunnskapsdepartementet (regjeringa.no)

Les meir om overgangane i Tromsø kommunes plan for overgang og samanheng mellom barnehage, skule og SFO (pdf)

Les meir om overgangar og skulestart for barn med spesialpedagogiske behov, i Statpeds artikkel i Utdanningsnytt (statped.no)

Les meir om å ta imot elevar med store samansette lærevanskar og utviklingshemming i rettleiinga frå Statped (statped.no)

Les meir om å ta imot og leggje til rette for minoritetsspråklege barn og elevar i barnehage og skule på nettsidene til Udir (udir.no)

Til videregåande skule

Starten på eit sjølvstendig liv

Overgang til vidaregåande byr på ei rekkje utfordringar. Elevane får større krav til sjølvstende og eigenleiing. Dei får òg meir fridom og lausriving frå føresette som tidlegare har gitt struktur i kvardagen. Nokre elevar flyttar på hybel og skal meistre denne kvardagen ved sida av skulegangen. Elevane får òg meir ansvar i det å gi samtykke til at informasjon frå ungdomsskulen blir overført til den nye skulen, og i andre forhold som påverkar dei og skulekvardagen deira.

Å hamne på rett hylle

Vidaregåande skule gir kvar elev moglegheit til å velje utdanningsprogram som er tilpassa deira eigne evner og interesser. For at elevane skal finne meining, motivasjon og meistre skulen, er det avgjerande at dei får god rettleiing når dei skal velje utdanningsprogram. God rettleiing er òg viktig for å hindre fråfall på vidaregåande skule.

Samarbeid og regelverk

Det er ikkje samarbeidsplikt mellom grunnskulen og vidaregåande opplæring, slik det er i overgangen frå barnehage til skule. Likevel har mange kommunar og fylkeskommunar eit systematisk samarbeid ved overgangen. Ved å sørge for at nødvendig informasjon om eleven blir overført før eleven byrjar på sin nye vidaregåande skule, kan ein tidleg byrje å leggje til rette

Elevar med vedtak om individuell tilrettelegjing

Det er ein markant lågare andel som får individuell tilrettelegjing på vg1 enn på ungdomsskulen. Fylkeskommunen har ansvar for at det blir utarbeidd ei ny sakkunnig vurdering ved overgangen til vidaregåande opplæring.

Vurderinga av om ein elev har behov for individuell tilrettelegjing i den vidaregåande opplæringa, kan byrje før skulestart i dialog med og med samtykke frå eleven og avgivarskulen. I dialog med eleven og foreldra kan ein del av planlegginga med å leggje til rette for den enkelte byrje før skuleplassane i fylket er fordelte.

Til opplæring i bedrift

Starten på ein framtidig yrkeskarriere

Opplæring i bedrift gir elevar som treng det, direkte relevant erfaring med yrket dei skal ha i vaksenlivet. Dette førebur dei på forventningane og krava dei vil møte i arbeidslivet. Det å førebu bedrifta på tilretteleggingsbehova til eleven og å ha ei fadderordning eller ein kontaktperson i bedrifta kan vere tiltak for å hindre fråfall. Det same gjeld det å motivere eleven sjølv til å dele informasjon som sikrar at hen får tilstrekkeleg tilrettelegging til å lykkast med opplæringa.

Til student- og vaksenliv

Overgangen frå å vere elev til å bli student kan vere utfordrande. Det er forventa at studentar jobbar sjølvstendig, og arbeidsmengda kan vere stor. Du og dei andre tilsette i vidaregåande skule er ei viktig støtte for elevane ved overgangen til student- og vaksenliv.

[udir-general]

Ressursar for overgangen til student- og vaksenliv

Les Kompetanse Noregs side om karriererettleiing (kompetansenorge.no)

Les om rettleiar for studentar med ADHD og Aspergers syndrom (universell.no)

Les om samarbeidsavtalar på utdanningsområdet – Nav (nav.no)

[udir-reveal]

Kjelder brukte på sida

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/

Nyhagen, M.S. (2021, 5. november). Overgangen til ungdomsskolen er positiv for de fleste. Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/overgangen-til-ungdomsskole-er-positiv-for-de-fleste/

Utdanningsdirektoratet (2014, 11. januar). Veilederen for tilpassa opplæring og individuell tilrettelegjing. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/