[udir-goals]

Mål

Du skal vite hva du skal gjøre for å fange opp barn og elever med behov for ekstra støtte.

Fange opp så tidlig som mulig

Å fange opp et behov for støtte handler om at du ser ulike tegn på at et barn eller en elev står i en sårbar eller vanskelig situasjon og har behov for hjelp eller støtte. Det handler også om at du vet hvordan du skal respondere på det du ser.

Dette er ingen lett oppgave. Tegnene kan være få, godt skjulte og lette å forveksle. Selv om dere har gode systemer for å fange opp behov, kan det lett glippe i en travel hverdag. Du trenger kunnskap, kompetanse, tid og noen å samarbeide med. Når du er trygg på hva du bør legge merke til, og hvordan du bør respondere, vil du oftere lykkes med å fange opp behov for støtte tidlig og å sette inn gode tiltak før behovene vokser seg større eller blir til utfordringer.

Det finnes flere måter å fange opp behov på. Her trekker vi fram tre metoder: samtaler, observasjon og kartlegging.

[udir-general]

Snakk sammen

Hvis du har bekymringer, bør du alltid snakke med barnet eller eleven selv og med foreldrene. Du bør også drøfte bekymringene med kollegaer og ledelsen der du jobber.

Samtaler og ustrukturerte observasjoner

Du ser og snakker mye med barn og elever i ulike situasjoner i løpet av dagen. Gjennom samtaler og ustrukturert observasjon kan du fange opp om barn og elever står i fare for å havne utenfor det sosiale og faglige fellesskapet.
Her er noen eksempler på tegn du kan se etter:

uttrykk og atferd: innesluttet, trist, engstelig, sint, konfliktsøkende, redd og endrer atferd
fysisk: mangelfull hygiene, vondt i hodet og/eller mage, blåmerker, selvskading og usunt eller mangelfullt kosthold
psykososialt: vansker i relasjoner til andre, utsatt for mobbing, konsentrasjonsvansker, forsinket utvikling og kommunikasjonsvansker
læring: forsinket eller avvikende språkutvikling, vansker i lese-, skrive- og/eller matematikkopplæringen og vansker på flere områder samtidig

Ser du flere tegn og signaler som varer over tid, er det større grunn til bekymring og til at du bør gå videre med saken.

Systematisk kartlegging og strukturerte observasjoner

Systematisk kartlegging og strukturert observasjon gir mindre rom for egne vurderinger enn det samtaler og ustrukturert observasjon gjør. Det kan redusere feilkilder og gi deg et mer objektivt blikk, slik at du bedre kan se om noen trenger ekstra støtte for å ikke havne utenfor. Det betyr ikke at ustrukturerte metoder er dårlige, men de påvirkes oftere av tilfeldigheter og ytre faktorer.

Kartlegging handler om å gjennomføre målrettede undersøkelser, observasjoner og vurderinger for

å oppdage og beskrive forutsetninger og vansker
å identifisere interesser, ressurser og utviklingsmuligheter
å avdekke behov for funksjonsstøttende eller kompenserende hjelpemidler
å vurdere muligheter og mangler i det pedagogiske tilbudet
å undersøke virkningen av iverksatte tiltak

Kartlegging kan være å innhente informasjon fra foreldre eller andre ansatte, samtale, bruke ulike former for observasjon på [individ- eller systemnivå](Individnivå handler om enkeltbarn eller elever, systemnivå handler om større eller mindre grupper av barn og elever. Systemnivået kan også omhandle hele barnehager, SFO-er, skoler eller lokalsamfunn og større samfunnsstrukturer.) og å gjennomføre screeningundersøkelser eller individuelle kartleggingsundersøkelser.

Hjelp fra PPT til kartlegging, metoder og verktøy

Kartleggingsarbeid krever både kunnskap og kompetanse. I tillegg må du og kollegaene dine ha oversikt over og forståelse av de mange metodene og verktøyene som finnes. Noe kartlegging kan dere gjøre selv, men hvis dere har behov for mer kompetanse på å kartlegge og å fange opp, kan dere kontakte PP-tjenesten. PPT kan både bidra i saker om enkeltbarn og -elever og hjelpe dere med å bygge kompetanse hos dere. PPT kan også bidra med en god oversikt over metoder og verktøy dere kan bruke i arbeidet.

[udir-task]

Aktivitet - Fange opp dem med behov for ekstra støtte

Vi anbefaler at dere samarbeider med kollegaer på avdelingen, trinnet eller fagseksjonen i denne aktiviteten. I menyen under finner dere aktiviteten for arbeidsstedet deres.

Lag en handlingskjede som dere kan bruke når dere må undersøke noe nærmere.

[udir-accordion]
Barnehage	Hvordan fanger dere opp barn med behov for ekstra støtte? 1. Gjennomgå rutiner og drøft Gjennomgå rutinene deres på avdelingen eller i hele barnehagen. Drøft hvordan dere bruker følgende metoder for å fange opp barn med behov for ekstra støtte tidlig: ustrukturerte og strukturerte observasjoner formelle og uformelle samtaler strukturert kartlegging Forslag til drøftingsspørsmål Hvordan bruker dere uformelle og formelle samtaler for å fange opp barn med behov for ekstra støtte? Hva slags kartleggingsverktøy bruker dere ved mistanke om at et barn trenger tettere oppfølging? Hvem får dere støtte fra når dere har behov for det? Tenk på roller både internt i barnehagen og ved andre faginstanser, for eksempel PPT, helsestasjonen eller barnevern. 2. Lag en handlingskjede - fra magefølelse til tiltak Lag en handlingskjede som skal gjelde for hele barnehagen, fra magefølelsen oppstår, til tiltak settes i gang. Handlingskjeden kan dere bruke som et verktøy når dere trenger den. Eksempel på handlingskjede for barnehage (docx)
SFO	Hvordan fanger dere opp barn med behov for ekstra støtte? 1. Gjennomgå rutiner og drøft Gjennomgå rutinene deres på SFO. Drøft hvordan dere bruker følgende metoder for å fange opp barn med behov for ekstra støtte tidlig: ustrukturerte og strukturerte observasjoner formelle og uformelle samtaler Forslag til drøftingsspørsmål Hvordan bruker dere uformelle og formelle samtaler for å fange opp barn med behov for ekstra støtte? Hvem får dere støtte fra når dere har behov for det? Tenk på roller både internt på SFO og skolen og ved andre faginstanser, for eksempel PPT, helsestasjonen eller barnevern. 2. Lag en handlingskjede - fra magefølelse til tiltak. Lag en handlingskjede som skal gjelde for hele SFO, fra magefølelsen oppstår, til tiltak settes i gang. Handlingskjeden kan dere bruke som et verktøy når dere trenger den. Eksempel på handlingskjede for SFO (docx)
Grunnskole	Hvordan fanger dere opp elever med behov for ekstra faglig og sosial støtte? 1. Gjennomgå rutiner og drøft Gjennomgå rutinene deres på skolen. Drøft hvordan dere bruker følgende metoder for å fange opp elever med behov for ekstra støtte tidlig: ustrukturerte og strukturerte observasjoner formelle og uformelle samtaler strukturert kartlegging Hvordan bruker dere ustrukturerte og strukturerte observasjoner og formelle og uformelle samtaler for å fange opp elever med behov for ekstra faglig og sosial støtte? Hvordan bruker dere faglige kartleggingsverktøy og andre typer kartleggingsverktøy for å fange opp disse elevene? Hvem får dere støtte fra når dere har behov for det? Tenk på roller både internt på skolen og ved andre faginstanser, for eksempel PPT, skolehelsetjenesten, barnevern eller BUP. 2. Lag en handlingskjede - fra magefølelse til tiltak Lag en handlingskjede som skal gjelde for hele skolen, fra magefølelsen oppstår, til tiltak settes i gang. Handlingskjeden kan dere bruke som et verktøy når dere trenger den. Eksempel på handlingskjede for skole (docx)
Videregående skole	Hvordan fanger dere opp elever med behov for ekstra faglig og sosial støtte? 1. Gjennomgå rutiner og drøft Gjennomgå rutinene deres på skolen. Drøft hvordan dere bruker følgende metoder for å fange opp elever med behov for ekstra støtte tidlig: ustrukturerte og strukturerte observasjoner formelle og uformelle samtaler strukturert kartlegging Hvordan bruker dere ustrukturerte og strukturert observasjoner og formelle og uformelle samtaler for å fange opp elever med behov for ekstra faglig og sosial støtte? Hvordan bruker dere faglige kartleggingsverktøy og andre typer kartleggingsverktøy for å fange opp disse elevene? Hvem får dere støtte fra når dere har behov for det? Tenk på roller både internt på skolen og ved andre faginstanser, for eksempel PPT, skolehelsetjenesten, barnevern, BUP eller NAV. 2. Lag en handlingskjede - fra magefølelse til tiltak Lag en handlingskjede som skal gjelde for hele skolen, fra magefølelsen oppstår, til tiltak settes i gang. Handlingskjeden kan dere bruke som et verktøy når dere trenger den. Eksempel på handlingskjede for skole (docx)
PP-tjenesten	Hvordan kan dere bidra med kompetanseutvikling og støtte til barnehager og skoler? I denne aktiviteten skal dere bruke deres samlede kompetanse, kjennskap til lokalmiljøet og kreativitet til å komme fram til gode løsninger. Dere som jobber i PP-tjenesten, har mye kompetanse om å fange opp ulike behov for støtte, og det er mange som trenger hjelpen deres. Tid og kapasitet er ofte knapphetsfaktorer, men dere kan bidra til å bygge kapasiteten ved å arbeide systemrettet for å heve kunnskapen og kompetansen i barnehager, på SFO-er og på skoler. Det er til fordel både for dere og for dem dere hjelper. Det som er viktigst av alt, er at det vil bidra til at barn og elever tidligere får den støtten de har behov for. Hvordan kan dere bidra til å heve kunnskapen og kompetansen, på å fange opp behov for støtte hos alle som jobber i barnehagene og skolene i kommunen/fylkeskommunen deres? Hvordan ønsker barnehagene og skolene å få støtte til dette? 1. Idèmyldring og valg av løsninger Ha en idémyldring hvor dere slenger ut ideer, tar tak i og bearbeider ideene dere liker, og velger ut noen løsninger dere ønsker å teste i praksis. Bruk gjerne tipset om arbeid med tiltakshjulet som inspirasjon i denne oppgaven (se Vil du vite mer -boksen). 2. Drøft, test ut, evaluer og juster Drøft ideene med aktuelle barnehager og skoler, gjør justeringer og test i praksis. Husk å evaluere og justere i henhold til tilbakemeldingene og indikatorene dere har på effekten av de ulike løsningene. Nedenfor finner dere en forskningsartikkel om to innovasjonsprosesser hvor PPT har samarbeidet med barnehager om å utvikle kompetanse i faglige fellesskap: Artikkel: Å legge til rette for kompetanseutvikling i faglige fellesskap – et samarbeid mellom barnehage og PP-tjenesten

Vil du vite mer?

[udir-reveal]

Se mer her

For barnehage og SFO

Les mer om at språk i barnehagen er mye mer enn bare prat (udir.no)

Film om systematisk og usystematisk observasjon:

For skole og PP-tjenesten

Kartleggingsprøver (udir.no)

Eksempel på arbeid med tiltakshjul for å fange opp og følge opp

Modell som viser spesialpedagogisk arbeid som en sirkel med aktiviteter på skolene før henvisning til PPT på høyre side og arbeid etter henvisning på venstre side.

Bildet viser Walter Frøyens spesialpedagogiske tiltakshjul. Tiltakshjulet kan være en nyttig modell å bruke i arbeidet med å fange opp og følge opp (som er temaet for neste side i kompetansepakken) når det oppstår en bekymring for elever i skolen. Det er et viktig verktøy både for å konkretisere arbeidet med å styrke den ordinære opplæringen for elevene og for å forberede for en mulig spesialpedagogisk opplæring på et senere tidspunkt.

Den høyre siden av hjulet viser arbeidet som foregår på skolen i samarbeidet mellom de ansatte på skolen, de foresatte og rådgiveren fra PPT fra det øyeblikket det oppstår en uro eller bekymring om en elev. Prosessen videre begynner med kartlegging og observasjon, utprøving av tiltak, evaluering av tiltak, utprøving av nye tiltak og drøfting i ressursteam på skolen der også PP-rådgiveren deltar. Modellen viser at denne sløyfen med arbeid på den høyre siden av tiltakshjulet kan gjentas flere ganger.

Dersom det likevel viser seg at tiltakene som er prøvd ut innenfor ordinær opplæring, ikke gir et tilfredsstillende læringsutbytte, skrives henvisningen til PPT. På den venstre side av sirkelen vises den mer spesialpedagogiske delen av arbeidet som foregår etter at henvisningen er sendt til PPT, med forarbeid til utforming av en sakkyndig vurdering og konkretisering i en individuell opplæringsplan (IOP). Merk at skolen fatter et enkeltvedtak om individuell tilrettelegging før den har mottatt den sakkyndige vurderingen, og før IOP-en skrives. Dette er ikke markert i modellen.

Nedenfor finner dere lenker til dokumenter utarbeidet av PP-tjenesten i Tromsø kommune for konkretisering av arbeidet med tiltakshjulet. Disse dokumentene brukes aktivt som støtte for det systematiske arbeidet med tidlig innsats i ordinær opplæring på skolene og danner et godt grunnlag for en henvisning til PPT dersom det blir aktuelt. Kan dere finne inspirasjon i disse eksemplene som kan brukes i egen skole eller PP-tjeneste?

Tromsø kommunes skjema for arbeid med spesialpedagogisk tiltakshjul (docx)

Forberedelsesskjema for lærer - melde sak til ressursteam (docx)

For alle

Les mer om den nasjonale faglige retningslinjen for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (helsedirektoratet.no)

[udir-reveal]

Kilder brukt på siden

Befring, E., Næss, K-A.B. & Tangen R. (2020). Spesialpedagogikk (6. utg., 2. opplag). Cappelen Damm Akademisk.

Helsedirektoratet (2019, 3. desember). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Barnehageloven. (2006). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-201920200

Ohna, S.E. & Hillesøy, S. (2022). Å legge til rette for kompetanseutvikling i faglige fellesskap – et samarbeid mellom barnehage og PP-tjenesten. Nordisk barnehageforskning, 19(3). https://doi.org/10.23865/nbf.v19.327

[udir-goals]

Mål

Du skal vite kva du skal gjere for å fange opp barn og elevar med behov for ekstra støtte.

Fange opp så tidleg som mogleg

Å fange opp eit behov for støtte handlar om at du ser ulike teikn på at eit barn eller ein elev står i ein sårbar eller vanskeleg situasjon og har behov for hjelp eller støtte. Det handlar òg om at du veit korleis du skal respondere på det du ser.

Dette er inga lett oppgåve. Teikna kan vere få, godt skjulte og lette å forveksle. Sjølv om de har gode system for å fange opp behov, kan det lett gleppe i ein travel kvardag. Du treng kunnskap, kompetanse, tid og nokon å samarbeide med. Når du er trygg på kva du bør leggje merke til, og korleis du bør respondere, vil du oftare lykkast med å fange opp behov for støtte tidleg og å setje inn gode tiltak før behova veks seg større eller blir til utfordringar.

Det finst fleire måtar å fange opp behov på. Her trekkjer vi fram tre metodar: samtalar, observasjon og kartlegging.

[udir-general]

Voksen person i arbeidssituasjon. Illustrert.

Snakk saman

Om du har bekymringar, bør du alltid snakke med barnet eller eleven sjølv og med foreldra. Du bør òg drøfte bekymringane med kollegaer og leiinga der du jobbar.

Samtalar og ustrukturerte observasjonar

Tre personer i samarbeid og. Illustrert.

Du ser og snakkar mykje med barn og elevar i ulike situasjonar i løpet av dagen. Gjennom samtalar og ustrukturert observasjon kan du fange opp om barn og elevar står i fare for å hamne utanfor det sosiale og faglege fellesskapet.
Her er nokre døme på teikn du kan sjå etter:

uttrykk og åtferd: inneslutta, trist, engsteleg, sint, konfliktsøkjande, redd og endrar åtferd
fysisk: mangelfull hygiene, vondt i hovudet og/eller mage, blåmerke, sjølvskading og usunt eller mangelfullt kosthald
psykososialt: vanskar i relasjonar til andre, utsett for mobbing, konsentrasjonsvanskar, forseinka utvikling og kommunikasjonsvanskar
læring: forseinka eller avvikande språkutvikling, vanskar i lese-, skrive- og/eller matematikkopplæringa og vanskar på fleire område samstundes

Ser du fleire teikn og signal som varer over tid, er det større grunn til bekymring og til at du bør gå vidare med saka.

Systematisk kartlegging og strukturerte observasjonar

Systematisk kartlegging og strukturert observasjon gir mindre rom for eigne vurderingar enn det samtaler og ustrukturert observasjon gjer. Det kan redusere feilkjelder og gi deg eit meir objektivt blikk, slik at du betre kan sjå om nokon treng ekstra støtte for å ikkje hamne utanfor. Det betyr ikkje at ustrukturerte metodar er dårlege, men dei blir oftare påverka av tilfeldigheiter og ytre faktorar.

Kartlegging handlar om å gjennomføre målretta undersøkingar, observasjonar og vurderingar for

å oppdage og beskrive føresetnader og vanskar
å identifisere interesser, ressursar og utviklingsmoglegheiter
å avdekkje behov for funksjonsstøttande eller kompenserande hjelpemiddel
å vurdere moglegheiter og manglar i det pedagogiske tilbodet
å undersøkje verknaden av tiltak som er sette i verk

Kartlegging kan vere å hente inn informasjon frå foreldre eller andre tilsette, samtale, bruke ulike former for observasjon på [individ- eller systemnivå](Individnivå handlar om enkeltbarn eller -elevar, systemnivå handlar om større eller mindre grupper av barn og elevar. Systemnivået kan òg omhandle heile barnehagar, SFO-ar, skular eller lokalsamfunn og større samfunnsstrukturar.) og å gjennomføre screeningundersøkingar eller individuelle kartleggingsundersøkingar.

Hjelp frå PPT til kartlegging, metodar og verktøy

Kartleggingsarbeid krev både kunnskap og kompetanse. I tillegg må du og kollegaene dine ha oversikt over og forståing av dei mange metodane og verktøya som finst. Noko kartlegging kan de gjere sjølve, men om de har behov for meir kompetanse på å kartleggje og å fange opp, kan de kontakte PP-tenesta. PPT kan både bidra i saker om enkeltbarn og -elevar og hjelpe dykk med å byggje kompetanse hos dykk. PPT kan òg bidra med ei god oversikt over metodar og verktøy de kan bruke i arbeidet.

[udir-task]

Aktivitet - Fange opp dei med behov for ekstra støtte

Vi tilrår at de samarbeider med kollegaer på avdelinga, trinnet eller fagseksjonen i denne aktiviteten. I fanene finn de aktiviteten for arbeidsstaden dykkar.

Lag ei handlingskjede som de kan bruke når de må undersøkje noko nærmare.

[udir-accordion]
Barnehage	Korleis fangar de opp barn med behov for ekstra støtte? 1. Gå gjennom rutinar og drøft Gå gjennom rutinane dykkar på avdelinga eller i heile barnehagen. Drøft korleis de bruker desse metodane for å fange opp barn med behov for ekstra støtte tidleg: ustrukturerte og strukturerte observasjonar formelle og uformelle samtalar strukturert kartlegging Forslag til drøftingsspørsmål Korleis bruker de uformelle og formelle samtalar for å fange opp barn med behov for ekstra støtte? Kva slags kartleggingsverktøy bruker de ved mistanke om at eit barn treng tettare oppfølging? Kven får de støtte frå når de har behov for det? Tenk på roller både internt i barnehagen og ved andre faginstansar, til dømes PPT, helsestasjonen eller barnevernet. 2. Lag ei handlingskjede – frå magekjensle til tiltak Lag ei handlingskjede som skal gjelde for heile barnehagen, frå magekjensla oppstår, til tiltak blir sett i gang. Handlingskjeda kan de bruke som eit verktøy når de treng ho. Døme på handlingskjede for skulen (docx)
SFO	Korleis fangar de opp barn med behov for ekstra støtte? 1. Gå gjennom rutinar og drøft Gå gjennom rutinane dykkar på SFO. Drøft korleis de bruker desse metodane for å fange opp barn med behov for ekstra støtte tidleg: ustrukturerte og strukturerte observasjonar formelle og uformelle samtalar Forslag til drøftingsspørsmål Korleis bruker de uformelle og formelle samtalar for å fange opp barn med behov for ekstra støtte? Kven får de støtte frå når de har behov for det? Tenk på roller både internt på SFO og skulen og ved andre faginstansar, til dømes PPT, helsestasjonen eller barnevernet. 2. Lag ei handlingskjede – frå magekjensle til tiltak. Lag ei handlingskjede som skal gjelde for heile SFO, frå magekjensla oppstår, til tiltaket blir sett i gang. Handlingskjeda kan de bruke som eit verktøy når de treng ho. Døme på handlingskjede for skulen (docx)
Grunnskule	Korleis fangar de opp elevar med behov for ekstra fagleg og sosial støtte? 1. Gå gjennom rutinar og drøft Gå gjennom rutinane dykkar på skulen. Drøft korleis de bruker desse metodane for å fange opp elevar med behov for ekstra støtte tidleg: ustrukturerte og strukturerte formelle og uformelle samtalar strukturert kartlegging Korleis bruker de ustrukturerte og strukturerte observasjonar og formelle og uformelle samtalar for å fange opp elevar med behov for ekstra fagleg og sosial støtte? Korleis bruker de faglege kartleggingsverktøy og andre typar kartleggingsverktøy for å fange opp desse elevane? Kven får de støtte frå når de har behov for det? Tenk på roller både internt på skulen og ved andre faginstansar, til dømes PPT, skulehelsetenesta, barnevernet eller BUP. 2. Lag ei handlingskjede – frå magekjensle til tiltak Lag ei handlingskjede som skal gjelde for heile skulen, frå magekjensla oppstår, til tiltaket blir sett i gang. Handlingskjeda kan de bruke som eit verktøy når de treng ho. Døme på handlingskjede for skulen (docx)
Videregåande skule	Korleis fangar de opp elevar med behov for ekstra fagleg og sosial støtte? 1. Gå gjennom rutinar og drøft Gå gjennom rutinane dykkar på skulen. Drøft korleis de bruker desse metodane for å fange opp elevar med behov for ekstra støtte tidleg : ustrukturerte og strukturerte observasjonar formelle og uformelle samtalar strukturert kartlegging Korleis bruker de ustrukturerte og strukturerte observasjonar og formelle og uformelle samtalar for å fange opp elevar med behov for ekstra fagleg og sosial støtte? Korleis bruker de faglege kartleggingsverktøy og andre typar kartleggingsverktøy for å fange opp desse elevane? Kven får de støtte frå når de har behov for det? Tenk på roller både internt på skulen og ved andre faginstansar, til dømes PPT, skulehelsetenesta, barnevernet, BUP eller Nav. 2. Lag ei handlingskjede – frå magekjensle til tiltak Lag ei handlingskjede som skal gjelde for heile skulen, frå magekjensla oppstår, til tiltaket blir sett i gang. Handlingskjeda kan de bruke som eit verktøy når de treng ho. Døme på handlingskjede for skulen (docx)
PP-tenesta	Korleis kan de bidra med kompetanseutvikling og støtte til barnehagar og skular? I denne aktiviteten skal de bruke dykkar samla kompetanse, kjennskap til lokalmiljøet og kreativitet til å komme fram til gode løysingar. De som jobbar i PP-tenesta, har mykje kompetanse om å fange opp ulike behov for støtte, og det er mange som treng hjelpa dykkar. Tid og kapasitet er ofte knappleiksfaktorar, men de kan bidra til å byggje kapasiteten ved å arbeide systemretta for å heve kunnskapen og kompetansen i barnehagar, på SFO-ar og på skular. Det er til fordel både for dykk og for dei de hjelper. Det viktigaste av alt er at det vil bidra til at barn og elevar tidlegare får den støtta dei har behov for. Korleis kan de bidra til å heve kunnskapen og kompetansen om å fange opp behov for støtte hos alle som jobbar i barnehagane og skulane i kommunen/fylkeskommunen dykkar? Korleis ønskjer barnehagane og skulane å få støtte til dette? 1. Idémyldring og val av løysingar Ha ei idémyldring der de slenger ut idear, tek tak i og omarbeider ideane de liker, og vel ut nokre løysingar de ønskjer å teste i praksis. Bruk gjerne tipset om arbeid med tiltakshjulet som inspirasjon i denne oppgåva (sjå Vil du vite meir -boksen). 2. Drøft, test ut, evaluer og juster Drøft ideane med aktuelle barnehagar og skular, gjer justeringar, og test i praksis. Hugs å evaluere og justere i samsvar med tilbakemeldingane og indikatorane de har på effekten av dei ulike løysingane. Nedanfor finn de ein forskingsartikkel om to innovasjonsprosessar der PPT har samarbeidd med barnehagar om å utvikle kompetanse i faglege fellesskap: Artikkel: Å legge til rette for kompetanseutvikling i faglige fellesskap – et samarbeid mellom barnehage og PP-tjenesten

Vil du vite meir?

[udir-reveal]

Sjå meir her

For barnehage og SFO

Les meir om at språk i barnehagen er mykje meir enn berre prat (udir.no)

Film om systematisk og usystematisk observasjon:

For skule og PP-tenesta

Kartleggingsprøver (udir.no)

Døme på arbeid med tiltakshjul for å fange opp og følgje opp

Modell som viser spesialpedagogisk arbeid som en sirkel med aktiviteter på skolene før henvisning til PPT på høyre side og arbeid etter henvisning på venstre side.

Biletet viser Walter Frøyens spesialpedagogiske tiltakshjul. Tiltakshjulet kan vere ein nyttig modell å bruke i arbeidet med å fange opp og følgje opp (som er temaet for neste side i kompetansepakka) når det oppstår ei bekymring for elevar i skulen. Det er eit viktig verktøy både for å konkretisere arbeidet med å styrkje den ordinære opplæringa for elevane og for å førebu for ei mogleg spesialpedagogisk opplæring på eit seinare tidspunkt.

Den høgre sida av hjulet viser arbeidet som skjer på skulen i samarbeidet mellom dei tilsette på skulen, dei føresette og rådgivaren frå PPT frå den augneblinken det oppstår ei uro eller bekymring om ein elev. Prosessen vidare byrjar med kartlegging og observasjon, utprøving av tiltak, evaluering av tiltak, utprøving av nye tiltak og drøfting i ressursteam på skulen, der også PP-rådgivaren deltek. Modellen viser at denne arbeidssløyfa på høgre sida av tiltakshjulet kan gjentakast fleire gonger.

Dersom det likevel viser seg at tiltaka som er prøvde ut innanfor ordinær opplæring, ikkje gir eit tilfredsstillande læringsutbytte, blir tilvisinga til PPT skriven. På den venstre sida av sirkelen ser vi den meir spesialpedagogiske delen av arbeidet som finn stad etter at tilvisinga er send til PPT, med forarbeid til utforming av ei sakkunnig vurdering og konkretisering i ein individuell opplæringsplan (IOP). Merk at skulen fattar eit enkeltvedtak om individuell tilrettelegjing før han har fått den sakkunnige vurderinga, og før IOP-en blir skriven. Dette er ikkje markert i modellen.

Nedanfor finn de lenkjer til dokument PP-tenesta i Tromsø kommune har utarbeidd, for konkretisering av arbeidet med tiltakshjulet. Desse dokumenta blir brukte aktivt som støtte for det systematiske arbeidet med tidleg innsats i ordinær opplæring på skulane og dannar eit godt grunnlag for ei tilvising til PPT dersom det blir aktuelt. Kan de finne inspirasjon i desse døma som kan brukast i eigen skule eller eiga PP-teneste?

Tromsø kommunes skjema for arbeid med spesialpedagogisk tiltakshjul (docx)

Førebuingsskjema for lærar – melde sak til ressursteam (docx)

For alle

Les meir om den nasjonale faglege retningslinja for tidleg oppdaging av utsette barn og unge (helsedirektoratet.no)

[udir-reveal]

Kjelder brukte på sida

Befring, E., Næss, K-A.B. & Tangen R. (2020). Spesialpedagogikk (6. utg., 2. opplag). Cappelen Damm Akademisk.

Helsedirektoratet (2019, 3. desember). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Barnehageloven. (2006). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020

Ohna, S.E. & Hillesøy, S. (2022). Å legge til rette for kompetanseutvikling i faglige fellesskap – et samarbeid mellom barnehage og PP-tjenesten. Nordisk barnehageforskning, 19(3). https://doi.org/10.23865/nbf.v19.327