nb: 3.2 Forebygge|nn: 3.2 Førebyggje

Mål

Du skal

• vite hvilke faktorer som er viktige for å forebygge en negativ utvikling for barnet eller eleven
• kunne bruke de forebyggende faktorene i praksis

Fra regelverket

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.

Rammeplan for barnehagen, 1. Barnehagens verdigrunnlag, Livsmestring og helse (udir.no) Links to an external site.

SFO skal ivareta og møte barnas behov for omsorg, trygghet, trivsel, tilhørighet og anerkjennelse. Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel og for utvikling av empati. I SFO skal det enkelte barn bli sett og få støtte til å utvikle empati og vise omsorg for andre. Barn skal både få omsorg og gis muligheter for å gi omsorg.

Rammeplan for SFO, 2.3 Trygghet, omsorg og trivsel (udir.no) Links to an external site.

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser.

Kunnskapsløftet 2020, Overordnet del, 3.1 Et inkluderende læringsmiljø (udir.no) Links to an external site.

Beskyttelsesfaktorer som forebygger utenforskap

Gjennom ditt arbeid med barn og elever forebygger du utenforskap blant annet ved å

• gi alle gode overganger gjennom utdanningsløpet og i hverdagen
• gjøre gode tilpasninger ut fra behov og forutsetninger
• være en trygg voksen og en god rollemodell
• jobbe aktivt med å skape et trygt og godt miljø
• sørge for at alle har likeverdige muligheter og tilgang til fellesskapet
• sikre at barna og elevene har en reell medvirkning i egen lek og læring, og legge til rette for foreldresamarbeid hvor de involveres tidlig
• få en god relasjon til hver enkelt

Dette er eksempler på grunnleggende beskyttelsesfaktorer du kan påvirke i samarbeid med barna og elevene, kollegaene dine, foreldrene og støtteapparatet rundt.

Aktivitet - Relasjonsarbeid

Planlegg og gjennomfør observasjon og erfaringsdeling. I fanene under finner dere aktiviteten for arbeidsstedet deres.

Denne aktiviteten består av tre deler.

1. Se filmen. Filmen tar opp betydningen av omsorgsfulle voksne. Det snakkes blant annet om "lysglimtjakt". Hva kan det bety hos dere?
2. Planlegg hvordan dere kan gjennomføre en lysglimtjakt hos dere, og hvilke barn dere skal være oppmerksomme på.
3. Gjennomfør lysglimtjakten. Deretter møtes deres og deler erfaringer. Hva kan dere ta med dere videre? Gjennomfør gjerne denne øvelsen flere ganger. Kanskje det kan bli en rutine?

Denne aktiviteten består av tre deler.

1. Se filmen. Filmen tar opp betydningen av omsorgsfulle voksne. Det snakkes blant annet om "lysglimtjakt". Hva kan det bety hos dere?
2. Planlegg hvordan dere kan gjennomføre en lysglimtjakt hos dere, og hvilke barn dere skal være oppmerksomme på.
3. Gjennomfør lysglimtjakten. Deretter møtes deres og deler erfaringer. Hva kan dere ta med dere videre? Gjennomfør gjerne denne øvelsen flere ganger. Kanskje det kan bli en rutine?

I teksten ovenfor har du lest om hvordan du kan bruke beskyttelsesfaktorer til å forebygge utenforskap. Relasjonskompetanse er en av nøkkelfaktorene i arbeidet med å inkludere hele mangfoldet av barn og elever i fellesskapet. Relasjonskompetanse betyr at du har ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som gjør at du etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjonen mellom deg og barnet eller eleven. Kompetansen kan komme til uttrykk både i det sosiale samspillet og i det faglige arbeidet. Det er flere kjennetegn ved en god relasjon mellom elevene og deg som voksen:

• Elevene kommer til deg hvis det er noe som bekymrer dem.
• Du har et ønske om å være sammen med elevene.
• Du viser fram noe personlig ved deg selv og er et helt menneske for elevene.

Ta utgangpunkt i teksten om relasjonskompetanse ovenfor.

1. Planlegg, gjennomfør og noter for deg selv

Se for deg en av klassene du underviser i og reflekter over påstandene. Noter påstandene ovenfor eller andre punkter du tenker er viktige for en god relasjon, og ta dem med inn i neste undervisningstime. Gjør samme refleksjon etter timen er slutt og n oter deg noen eksempler du synes var spesielt gode, slik at det blir lett å dele med de andre senere.

2. Del erfaringer

Organiser dere i grupper, gjerne med dem du jobber sammen med i elevgruppen, og del erfaringer. Del med hverandre det dere noterte etter timen. Drøft hvordan dere kan jobbe med å utvikle relasjonene til elevene i klassen. Drøft også hvordan dere kan involvere elevene i dette arbeidet.

I teksten ovenfor har du lest om hvordan du kan bruke beskyttelsesfaktorer til å forebygge utenforskap. Relasjonskompetanse er en av nøkkelfaktorene i arbeidet med å inkludere hele mangfoldet av barn og elever i fellesskapet. Relasjonskompetanse betyr at du har ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som gjør at du etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjonen mellom deg og barnet eller eleven. Kompetansen kan komme til uttrykk både i det sosiale samspillet og i det faglige arbeidet. Det er flere kjennetegn ved en god relasjon mellom elevene og deg som voksen:

• Elevene kommer til deg hvis det er noe som bekymrer dem.
• Du har et ønske om å være sammen med elevene.
• Du viser fram noe personlig ved deg selv og er et helt menneske for elevene.

Ta utgangpunkt i teksten om relasjonskompetanse ovenfor.

1. Planlegg, gjennomfør og noter for deg selv

Se for deg en av klassene du underviser i, og reflekter over påstandene. Noter påstandene ovenfor eller andre punkter du tenker er viktige for en god relasjon, og ta dem med inn i neste undervisningstime. Gjør samme refleksjon etter timen er slutt, og noter deg noen eksempler du synes var spesielt gode, slik at det blir lett å dele med de andre senere.

2. Del erfaringer

Organiser dere i grupper, gjerne med dem du jobber sammen med i elevgruppen, og del erfaringer. Del med hverandre det dere har noterte etter timen. Drøft hvordan dere kan jobbe med å utvikle relasjonene til elevene i klassen. Drøft også hvordan dere kan involvere elevene i dette arbeidet.

Se filmene og les gjennom aktivitetene som er gitt til barnehage, grunnskole og videregående skole. Drøft deretter:

• Hvordan kan vi være tydelige og omsorgsfulle voksne for barna og elevene som vi møter i arbeidet vårt?
• Hvordan kan vi støtte ansatte i barnehager og skoler i å skape gode relasjoner og heve sin relasjonskompetanse om nødvendig?
• Hva trenger vi for å lykkes i det forebyggende arbeidet som vi bistår barnehagene og skolene i?
• Hvordan kan vi bistå barnehagene og skolene i aktiviteten deres på denne siden, der de skal drøfte om de trenger hjelp til dette arbeidet, eller om de har ressursene og kompetansen de trenger internt hos seg?

Befring, E., Næss, K-A.B. & Tangen R. (2020). Spesialpedagogikk (6. utg., 2. opplag). Cappelen Damm Akademisk.

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO . Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025

Spurkeland, J. & Lysebo, M. (2016). Relasjonskompetanse i skolen . Pedlex.

Mål

Du skal

• vite kva faktorar som er viktige for å førebyggje ei negativ utvikling for barnet eller eleven
• kunne bruke dei førebyggjande faktorane i praksis

Fra regelverket

Barnehagen skal ha ein helsefremjande og førebyggjande funksjon og bidra til å jamne ut sosiale forskjellar. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremjast i barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barna trivst og opplever livsglede, meistring og ei kjensle av eigenverdi, og han skal førebyggje krenkingar og mobbing.

Rammeplan for barnehagen, 1. Verdigrunnlaget til barnehagen, Livsmeistring og helse (udir.no) Links to an external site.

SFO skal vareta og møte behovet som barna har for omsorg, tryggleik, trivsel, tilhøyrsle og anerkjenning. Omsorg er ein føresetnad for barn sin tryggleik og trivsel og for utvikling av empati. I SFO skal kvart enkelt barn bli sett og få støtte til å utvikle empati og vise omsorg for andre. Barn skal både få omsorg og givast moglegheiter for å gi omsorg.

Rammeplan for SFO, 2.3 Tryggleik, omsorg og trivsel (udir.no) Links to an external site.

Eit raust og støttande læringsmiljø er grunnlaget for ein positiv kultur der elevane blir oppmuntra og stimulerte til fagleg og sosial utvikling. Kjenner elevane seg utrygge, kan det hemme læringa. Trygge læringsmiljø blir utvikla og haldne ved lag av tydelege og omsorgsfulle vaksne, i samarbeid med elevane. Dei tilsette på skolen, foreldre og føresette og elevane har saman ansvar for å fremje helse, trivsel og læring, og for å førebyggje mobbing og krenkingar.

Kunnskapsløftet 2020, Overordna del, 3.1 Eit inkluderande læringsmiljø (udir.no) Links to an external site.

Beskyttelsesfaktorar som førebyggjer utanforskap

Gjennom ditt arbeid med barn og elevar førebyggjer du utanforskap blant anna ved å

• gi alle gode overgangar gjennom utdanningsløpet og i kvardagen
• gjere gode tilpassingar ut frå behov og føresetnader
• vere ein trygg vaksen og ein god rollemodell
• jobbe aktivt med å skape eit trygt og godt miljø
• sørge for at alle har likeverdige moglegheiter og tilgang til fellesskapet
• sikre at barna og elevane har ein reell medverknad i eigen leik og eiga læring, og leggje til rette for foreldresamarbeid der dei blir involverte tidleg
• få ein god relasjon til kvar enkelt

Dette er døme på grunnleggjande beskyttelsesfaktorar du kan påverke i samarbeid med barna og elevane, kollegaene dine, foreldra og støtteapparatet rundt.

Aktivitet - Relasjonsarbeid

Planlegg og gjennomfør observasjon og erfaringsdeling. I fanene under finn de aktiviteten for arbeidsstaden dykkar.

Denne aktiviteten består av tre delar.

1. Sjå filmen. Filmen tek opp betydninga av omsorgsfulle vaksne. Det er blant anna snakk om «lysglimtjakt». Kva kan det bety hos dykk?
2. Planlegg korleis de kan gjennomføre ei lysglimtjakt hos dykk, og kva for nokre barn de skal vere merksame på.
3. Gjennomfør lysglimtjakta. Deretter møtest de og deler erfaringar. Kva kan de ta med dykk vidare? Gjennomfør gjerne denne øvinga fleire gonger. Kanskje det kan bli ein rutine?

Denne aktiviteten består av tre delar.

1. Sjå filmen. Filmen tek opp betydninga av omsorgsfulle vaksne. Det er blant anna snakk om «lysglimtjakt». Kva kan det bety hos dykk?
2. Planlegg korleis de kan gjennomføre ei lysglimtjakt hos dykk, og kva for nokre barn de skal vere merksame på.
3. Gjennomfør lysglimtjakta. Deretter møtest de og deler erfaringar. Kva kan de ta med dykk vidare? Gjennomfør gjerne denne øvinga fleire gonger. Kanskje det kan bli ein rutine?

I teksten ovanfor har du lese om korleis du kan bruke beskyttelsesfaktorar til å førebyggje utanforskap. Relasjonskompetanse er ein av nøkkelfaktorane i arbeidet med å inkludere heile mangfaldet av barn og elevar i fellesskapet. Relasjonskompetanse betyr at du har ferdigheiter, evner, kunnskapar og haldningar som gjer at du etablerer, utviklar, reparerer og held ved like relasjonen mellom deg og barnet eller eleven. Kompetansen kan komme til uttrykk både i det sosiale samspelet og i det faglege arbeidet. Det er fleire kjenneteikn ved ein god relasjon mellom elevane og deg som vaksen:

• Elevane kjem til deg om det er noko som bekymrar dei.
• Du har eit ønske om å vere saman med elevane.
• Du viser fram noko personleg ved deg sjølv og er eit heilt menneske for elevane.

Ta utgangpunkt i teksten om relasjonskompetanse ovanfor.

1. Planlegg, gjennomfør og noter for deg sjølv

Sjå for deg ein av klassane du underviser i, og reflekter over påstandane. Noter påstandane ovanfor eller andre punkt du tenkjer er viktige for ein god relasjon, og ta dei med inn i neste undervisningstime. Gjer same refleksjon etter at timen er slutt, og noter deg nokre døme du synest var spesielt gode, slik at det blir lett å dele med dei andre seinare.

2. Del erfaringar

Organiser dykk i grupper, gjerne med dei du jobbar saman med i elevgruppa, og del erfaringar. Del med kvarandre det de noterte etter timen. Drøft korleis de kan jobbe med å utvikle relasjonane til elevane i klassen. Drøft òg korleis de kan involvere elevane i dette arbeidet.

I teksten ovanfor har du lese om korleis du kan bruke beskyttelsesfaktorar til å førebyggje utanforskap. Relasjonskompetanse er ein av nøkkelfaktorane i arbeidet med å inkludere heile mangfaldet av barn og elevar i fellesskapet. Relasjonskompetanse betyr at du har ferdigheiter, evner, kunnskapar og haldningar som gjer at du etablerer, utviklar, reparerer og held ved like relasjonen mellom deg og barnet eller eleven. Kompetansen kan komme til uttrykk både i det sosiale samspelet og i det faglege arbeidet. Det er fleire kjenneteikn ved ein god relasjon mellom elevane og deg som vaksen:

• Elevane kjem til deg om det er noko som bekymrar dei.
• Du har eit ønske om å vere saman med elevane.
• Du viser fram noko personleg ved deg sjølv og er eit heilt menneske for elevane.

Ta utgangpunkt i teksten om relasjonskompetanse ovanfor.

1. Planlegg, gjennomfør og noter for deg sjølv

Sjå for deg ein av klassane du underviser i, og reflekter over påstandane. Noter påstandane ovanfor eller andre punkt du tenkjer er viktige for ein god relasjon, og ta dei med inn i neste undervisningstime. Gjer same refleksjon etter at timen er slutt, og noter deg nokre døme du synest var spesielt gode, slik at det blir lett å dele med dei andre seinare.

2. Del erfaringar

Organiser dykk i grupper, gjerne med dei du jobbar saman med i elevgruppa, og del erfaringar. Del med kvarandre det de har notert etter timen. Drøft korleis de kan jobbe med å utvikle relasjonane til elevane i klassen. Drøft òg korleis de kan involvere elevane i dette arbeidet.

Sjå filmane, og les gjennom aktivitetane som er gitt til barnehage, grunnskule og vidaregåande skule. Drøft deretter:

• Korleis kan vi vere tydelege og omsorgsfulle vaksne for barna og elevane som vi møter i arbeidet vårt?
• Korleis kan vi støtte tilsette i barnehagar og skular i å skape gode relasjonar og heve relasjonskompetansen sin om nødvendig?
• Kva treng vi for å lykkast i det førebyggjande arbeidet som vi hjelper barnehagane og skulane i?
• Korleis kan vi hjelpe barnehagane og skulane i aktiviteten deira på denne sida, der dei skal drøfte om dei treng hjelp til dette arbeidet, eller om dei har ressursane og kompetansen dei treng, internt hos seg

Befring, E., Næss, K-A.B. & Tangen R. (2020). Spesialpedagogikk (6. utg., 2. opplag). Cappelen Damm Akademisk.

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO . Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025

Spurkeland, J. & Lysebo, M. (2016). Relasjonskompetanse i skolen . Pedlex.