0.6.2_kapittel 9A.jpg

Bak knappene under finner du noe av bakgrunnen for dagens kapittel 12 i opplæringsloven. Historien kan støtte forståelsen for hvorfor loven er formulert slik dere kjenner den i dag, og det kan være nyttig å lære av tidligere erfaringer.

[uob-accordion]
Mobbing som forsknings- og fagfelt	Til tross for at mobbing gjennom tidene synes å ha vært et kjent fenomen, ble det først gjennomført systematisk forskning på feltet tidlig på 1970-tallet. Mobbing som forsknings- og fagfelt vokste betydelig på 2000-tallet, og særlig fra 2010 har antallet artikler i vitenskapelige journaler økt. Det har de senere årene blitt utviklet flere forståelser av mobbing. Sosiologiske perspektiver som vektlegger sosiale og kontekstuelle faktorer for å forstå hvordan skolemiljøer blir dannet, formet og opplevd, har bidratt med nye måter til å forstå mobbing og krenkelser.
Innføringen av et eget regelverk om skolemiljø i 2003	Elevens arbeidsmiljø var frem til 2003 regulert av bestemmelser flere steder i ulike lover. Det var et politisk ønske om å samle de rettighetene som gjaldt elevens læringsmiljø i én bestemmelse, og i 2003 fikk derfor opplæringsloven et kapittel 9a, som inneholdt arbeidsmiljøbestemmelsene for elevene. Det daværende kapittel 9a i opplæringsloven ble beskrevet som elevenes «arbeidsmiljølov» og slo fast at: «Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» Denne lovendringen ga elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold, og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke ble tatt på alvor. Det var tydelig beskrevet hvilke plikter skoleeier og skolen hadde når det gjelder rutiner og tiltak som skulle sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Loven forpliktet også skolene til å arbeide systematisk med oppfølging av elevenes skolemiljø og iverksette tiltak for å følge opp kravene i opplæringsloven.
Mobbedommen	I 2012 dømte Høyesterett for første gang en norsk kommune til å betale erstatning til en som var blitt utsatt for mobbing. Saken ble omtalt som «Mobbedommen». Skolen hadde ikke gitt eleven den omsorgen og beskyttelsen som han hadde rett til og behov for, og erstatningen var oppreisning for lidelsen han hadde opplevd i barneskolen. Dommen har fungert som retningslinje for liknende saker i ettertid, og flere har vunnet frem i erstatningssaker etter mobbing som følge av denne. Oppsummert kan en se i mobbedommer at: Elevenes opplevelser skal tas på alvor Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra Tiltak skal ikke bare rettes mot den som blir mobbet Det er mye tilgjengelig kunnskap om mobbing Sårbare elever krever spesiell oppmerksomhet Kommunen og ledelsen kan ikke legge ansvaret på enkeltlærere
Djupedalsutvalget	Djupedalsutvalget ble oppnevnt i 2013 for å vurdere de samlede virkemidlene for å skape et trygt og godt psykososialt skolemiljø, og motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Formålet var å systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd, og å vurdere hvilke virkemidler som er effektive for å forebygge og håndtere mobbing. Utredningen skulle vurdere regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivå. Utvalget fant dokumentasjon for at det gjøres mye godt arbeid på landets skoler, og at de fleste elevene trives godt på skolen. Det er samtidig store forskjeller mellom skoler og mellom klasser. Elevundersøkelsen viser også at mange elever blir krenket og mobbet på skolen. Utvalget pekte på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet med elevenes skolemiljø: Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt Skolekultur – skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Involvering og samarbeid – elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet Ansvarliggjøring og systematikk – skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet, er mangelfull Organisering – ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig Etter Djupedalsutvalgets anbefaling ble opplæringsloven kapittel 9 A revidert og endret i 2017.
Revidering av regelverket om skolemiljø i 2017	På tross av mange tiltak og kampanjer de siste 20 årene for å sikre barn og unge et godt skolemiljø, hadde antallet elever som oppga at de ble mobbet holdt seg høyt.Kunnskapsdepartementet foreslo derfor i tråd med anbefalingene fra Djupedalutvalget, omfattende endringer i opplæringslovens regler om skolemiljø. Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar ville regjeringen si klart ifra at mobbing i skolen ikke skal skje, at det skal nytte å si fra og at regelverket skal virke for elevene.Det nye regelverket skulle styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlige skolemiljøer.Departementet ønsket å lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skulle gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket skulle være viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen.Reglene i kapittel 9 A om skolemiljø ble vedtatt og trådte i kraft i 2017. Kapittelet inneholder en rett for den enkelte elev til å ha et trygt og godt skolemiljø, og stiller krav og plikter til hva skolen skal gjøre for å oppfylle denne retten. Dette innebærer blant annet krav om nulltoleranse og forebyggende arbeid, i tillegg til en aktivitetsplikt for de tilfellene hvor elevene opplever å ikke ha det trygt og godt.
Revidering av regelverket om skolemiljø i 2024	I 2023 ble det vedtatt ny opplæringslov, som begynte å gjelde fra 1. august 2024. Den nye loven viderefører i hovedsak gjeldende rett når det gjelder skolemiljø. Det betyr at elevene har de samme rettighetene, og at skoleeier og de som arbeider på skolen i hovedsak har de samme pliktene. Loven har imidlertid fått ny struktur, noen nye begreper og noen språklige endringer. For kapittelet som handler om skolemiljø, innebærer den nye strukturen at reglene om trygt og godt skolemiljø er flyttet fra kapittel 9 A til kapittel 12. Elevens beste som et grunnleggende hensyn og elevers rett til medvirkning ligger nå i kapittel 10 og gjelder for hele opplæringsloven. Når det gjelder endring av begreper, er begrepet «inkludering» tatt inn som noe skolemiljøet skal fremme, i tillegg til helse, trivsel og læring. Begrepet «varsle» i aktivitetsplikten er byttet ut med «melde fra». Hva gjelder innholdet i reglene for skolemiljø, er det kun gjort endringer knyttet til den skjerpede aktivitetsplikten, som nå heter skjerpet plikt til å melde fra dersom en som arbeider på skolen krenker en elev. Etter den tidligere opplæringsloven, skulle rektor varsle skoleeier i alle saker hvor det var mistanke om eller kjennskap til at en som arbeidet på skolen, krenker en elev. I den nye loven er det gjort et unntak for saker der meldingen om krenkelse er åpenbar grunnløs.
Barnekonvensjonen	Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i 1991 forpliktet Norge seg til å følge den. Den gir barn sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. For å oppfylle rettighetene, må arbeidet til skolen ta utgangspunkt i «et barnesentrert perspektiv og at barnets egenverdi og opplevelser anerkjennes.» Barnekonvensjonen har fire sentrale prinsipper som er rettigheter i seg selv, og som også skal benyttes i tolkningen av alle handlinger som berører barn. Disse fire er: prinsippet om ikke-diskriminering, artikkel 2 prinsippet om barnets beste, artikkel 3 retten til liv og utvikling, artikkel 6 retten til å bli hørt, artikkel 12 I arbeidet mot mobbing og krenkelser er det flere artikler som har betydning. Dette gjelder blant annet artikkel 19 som gir barn og unge en rett til beskyttelse mot fysisk og psykisk vold som mobbing , og artikkel 29 som gir rett til en god skole. Barnekomiteen har uttalt: «A school which allows bullying or other violent and exclusionary practices to occur is not one which meets the requirements of article 29 (1)» Man må forbygge og stoppe mobbing for å sikre barns rett til liv og utvikling, og for at retten til utdanning, som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling, skal oppfylles.
Grunnloven	For å styrke barns rettigheter, ble Grunnloven endret i 2014. Grunnloven fikk da en ny bestemmelse, § 104, som sier: «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.» Disse forpliktelsene og prinsippene var sentrale i utformingen av nytt kapittel 9 A i opplæringsloven.

[udir-reveal]

Kilder

Lewin, N. (2018). Høyesteretts stemme om mobbing i skolen.
NOU 2015: 2. (2015). Å høre til .
Prop. 57 L (2016-2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø).
Skarheim, P, og Botnan Larsen, K. (2016, 13. januar) 6 ting vi kan lære av mobbedommene. Dagsavisen.
Støen, J. Fandrem, H. Roland, E. (Red) (2018). Stemmer i mobbesaker.
Retten til et godt psykososialt miljø (Udir-2-2010)
Skolemiljø (Udir-3-2017)
Ot.prp.nr. 72 (2001-2002)