[udir-leader]

Til leder og eier

[udir-tip]

Det kan være lurt å ha modulsidene åpne i en egen fane når du forbereder deg. Høyreklikk på fanen og velg dupliser. Du kan da enkelt veksle mellom lederstøtten og modulsidene for å holde oversikt.

[udir-tabs]

5.0 Introduksjon

5.0.1 Introduksjon

Introduksjonen viser målene for arbeidet med modul 5, de delene av opplæringsloven kapittel 9 A, og verdiene og prinsippene i overordnet del av læreplanverket som er særlig relevante for denne modulen.

[uob-accordion]

Skoleeiers internkontroll - fordypning

Skoleeier har det overordnede ansvaret for at regelverket blir oppfylt. Dette følger av opplæringsloven § 13-10 og friskoleloven § 5-2.

Skoleeier skal ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges. Krav om internkontroll følger av kommuneloven § 25-1 og av friskolelova § 5-2a. Målet for god internkontroll er å yte forsvarlige tjenester i henhold til regelverket. Internkontroll er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å sikre etterlevelse av regelverket.

Kravene som stilles til skoleeier er blant annet at skoleeier må planlegge og legge til rette for at ansatte gjør det de skal i samsvar med regelverket. Skoleeier må vurdere konkret, etter en risikovurdering, hvilke rutiner og prosedyrer som skal utarbeides og implementeres, og i hvilken grad disse skal være skriftlige. Slike rutiner og prosedyrer må også gjøres kjent for alle som trenger å vite om dem. Skoleeier må jevnlig skaffe seg oversikt over områder hvor det er risiko for svikt, og sette inn forebyggende eller korrigerende tiltak for å hindre eller forebygge brudd på regelverket. Skoleeier må også håndtere avvik på en måte som sørger for at brudd på regelverket både blir rapportert og fulgt opp.

Kravet om internkontroll faller inn under skoleeiers styring og ledelse. Skoleeier kan delegere arbeidsoppgavene videre til rektor ved den enkelte skole der hvor det er hensiktsmessig. Selv om oppgaver knyttet til internkontroll blir delegert, vil skoleeier likevel fortsatt ha det overordnede ansvaret for internkontrollen. Skoleeier må derfor sørge for å skaffe seg nødvendig, relevant informasjon fra skolen.

Loven fastsetter minstekrav til skoleeiers internkontroll. Arbeidet med internkontroll skal være systematisk, det vil si planmessig og sammenhengende. Kravet om systematikk gjelder alle elementene i internkontrollkravet, og skal sikre at regeletterlevelsen ikke er tilfeldig, eller overlates til «ildsjeler». Loven stiller ikke krav til at skoleeier skal følge en bestemt systematikk. Internkontrollen må tilpasses den enkelte kommune eller skole.

Skoleeier skal tilpasse omfanget av internkontrollen basert på risikovurderinger, og plikter å målrette arbeidet med internkontroll mot områder hvor risikoen er høyest og behovet er størst. Det er viktig med internkontroll der det er høy risiko for at det skal skje noe feil, og der konsekvensene av feil er store. Vurderingene av dette må gjøres innenfor alle sektorer og områder innen kommunen og de må gjøres både på et overordnet og mer detaljert nivå. Innenfor enkelte sektorer i kommunen vil slike vurderinger alltid konkludere med at det er behov for internkontroll, som for eksempel innenfor opplæring. Det betyr at opplæringssektoren krever standardiserte rutiner, og at praksis følges tettere enn på områder hvor det sjeldent svikter.

Skoleeier må planlegge og legge til rette for at ansatte gjør det de skal i samsvar med regelverket. Dokumentasjon som risikovurderinger, mål, organisasjonskart, avvikssystemer, planer og rutiner kan blant annet inngå som en del av skoleeiers internkontroll.

Klager som gjelder eksempelvis skolemiljø, tilsynserfaringer og avviksmeldinger gir viktig informasjon til risikovurderingene. Skoleeier må ha klare rapporterings- og styringslinjer, og ut fra risikobildet vurdere hvilken informasjon de må følge med på og hvordan de skal innhente informasjon fra skolen eller hvordan skolen skal rapportere til skoleeier. Skoleeier må håndtere avvik på en måte som sørger for at brudd på regelverk både blir rapportert og fulgt opp.

Hva som er nødvendig å dokumentere må skoleeier avgjøre ut fra skoleeiers risikobilde og formålet med internkontrollen. Skoleeier skal holde seg løpende orientert om tilstanden i skolen, evaluere, og ved behov forbedre internkontrollen.

5.0.2 Se mer - film

Her kan dere se en animasjonsfilm som har til hensikt å berøre dere og sette i gang tanker rundt egen praksis. Denne filmen løfter spesielt frem kompleksiteten som kan være i 9 A-saker. Se filmen sammen, og reflekter alene og i grupper over spørsmålene. Hva kommer frem av tanker og refleksjoner?

[uob-accordion]

Tips til gjennomføring

Flere aktuelle refleksjonsoppgaver:

Hvilke rutiner har dere for å undersøke saker der barn og unge ikke har det trygt og godt?
Er det ofte digitale spor i disse sakene, og i så fall hvilke?
Tenk på den siste saken i gruppen din, hvordan endret deres oppfatning av saken seg når dere undersøkte mer?

Aktivitet – Enig eller uenig?

Denne oppgaven er tenkt som en mulig igangsetter for egen og felles refleksjon om retten til et trygt og godt skolemiljø, om mobbing og andre krenkelser. Utsagnene kan oppfattes som provoserende, og inviterer til å snakke sammen om felles holdninger og verdier.

Oppgaven vil fungere best om man kan gjennomføre den som et samlet personale. Den kan naturligvis også gjennomføres digitalt, men den enkelte vil da bli mindre forpliktet til å begrunne sitt eget ståsted.

Plasser dere på en tenkt linje, hvor den ene enden markerer enig , og den andre markerer uenig. Snakk sammen om hvorfor dere står der dere står, i følgende påstander:

Noen elever er for nærtagende
I de fleste klasser finnes det minst én drama queen
Det foregår mye mobbing som vi ikke oppdager
N å r vi tar tak i mobbing, blir det noen ganger verre
På v å r skole er det ingen voksne som krenker barn
Vi lever i krenkelsenes tidsalder
Dagens foreldre krever for mye av skolen
Elever i dag er overbeskyttet av foreldrene sine
Voksne i skolen har for svake rettigheter
Skolen kan ikke ta ansvar for det elevene gjør digitalt p å fritiden

Tenker dere likt? Hva er dette et uttrykk for? Og hva gjør holdningene deres med hvordan dere jobber med trygt og godt skolemiljø på deres skole?

5.1 Når skolemiljøet ikke er trygt og godt

5.1.1 Hva er en skolemiljøsak? – film

Regelverket krever at skolen skal sette inn tiltak når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Når det settes inn tiltak skal det også utarbeides en aktivitetsplan. I dette ligger det en forventning om at det skal være lav terskel for å sette inn tiltak, og derfor også for å lage aktivitetsplaner. Filmen løfter frem at det må være en sammenheng mellom antall elever som melder ifra om utrygghet og mistrivsel, og antall saker som skolen undersøker.

5.1.2 Hvem skal gjøre hva?

Illustrasjonen viser hvilket ansvar som hviler på ansatte i skolen, skoleleder og skoleeier, når noen ikke har det trygt og godt på skolen. Snakk gjerne sammen om de ulike rollenes ansvar.

5.1.3 Særskilt sårbarhet – film

Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Disse elevene er i risiko for å bli utsatt for mobbing og andre krenkelser. Elevens sårbarhet får konsekvenser for hva som er egnede tiltak. Et godt læringsmiljø beskytter mot økt sårbarhet.

Se filmen og jobb med oppgavene på siden. Ønsker dere å bruker mer tid på dette temaet, finner dere flere spørsmål her:

- Hva er særskilt sårbarhet?
- Hvordan kan dere redusere sårbarhetsfaktorer?
- Hvordan kan dere gi elevene mestringsopplevelser?
- Hvordan kan dere bidra til å bygge motstandskraft mot negative digitale hendelser?

5.1.4 Digitale krenkelser - film

Her møter dere Elisabeth Staksrud som gir fem innsikter fra forskning om temaet digitale krenkelser. Det er ingen refleksjonsspørsmål til filmen, men et tips kan være å stoppe filmen etter hver innsikt og snakke om hvordan dette er hos dere. Under filmen finner dere åpne/lukke-bokser som handler om håndtering av digitale hendelser.

5.1.5 Uønskede hendelser på nett – film

Barn og unge som opplever å ha det utrygt på nett trenger hjelp av voksne som tar deres opplevelser på alvor og som setter inn tiltak så snart det lar seg gjøre. Så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av hendelser som skjer utenfor skoletid, gjelder skolens aktivitetsplikt. Skolen er den viktigste arenaen for å skape gode holdninger og kjøreregler i en digital verden.

I filmen møter dere Anette Gausdal og Christoffer Ringsvold Jensen fra den nasjonale chattetjenesten SnakkOmMobbing.no som snakker om sine erfaringer og hva barn og unge forteller at de opplever av uønskede hendelser på nett.

5.1.6 I dialog for et trygt og godt skolemiljø – film

En skolemiljøsak krever et forsterket samarbeid mellom skolen og hjemmet.

Se filmen og snakk sammen om de fem rådene til et første møte med foreldre i en skolemiljøsak. Hvilke erfaringer har dere og hva kan dere gjøre for å legge til rette for et godt møte?

5.2 Aktivitetsplikten

5.2.1 – 5.2.7 Aktivitetsplikten

På disse sidene omtales de ulike delpliktene og dokumentasjonsplikten. Hver side har lik oppbygging med en visning som inneholder film og oppgaver.

Denne delen kan jobbes med på mange ulike måter. Sidene har mye innhold, spesielt 5.2.4 og 5.2.5, og dere kan velge ut det som er relevant for dere. Noen mulige måter kan være:

Bruk felles utviklingstid til å ta for dere en og en delplikt, som en oppfriskning på regelverket.
Del personalet i grupper som får ansvar for å sette seg inn i, og presentere, innholdet for hverandre.
Som et teambasert eller et individuelt mellomarbeid.
Som en spisset kompetanseheving ved tilbakemeldinger på klagesaker fra statsforvalteren eller Utdanningsdirektoratet.

5.3 Elevens beste-vurdering

5.3.1 - 5.3.9 Elevens beste-vurdering - læringsløype

I denne delen kan dere trene på å gjøre en elevens beste-vurdering, som består av tre trinn: vurdere-vekte -vise. Aktivitetene er lagt opp som en læringsløype. Oppgavene henger sammen, og bygger på hverandre. Vi anbefaler at det legges opp til at man jobber med dette mest mulig sammenhengende, og over en ikke altfor lang tidsperiode.

I filmene møter dere Kjersti Botnan-Larsen fra Barneombudet, som gir en praktisk innføring i arbeidet med å gjøre en elevs beste-vurdering i en skolemiljøsak.

Det er lagt opp til at dere ser filmene som et samlet personale, og deretter oppsummerer refleksjonene. Arbeidet med oppgavene gjennomføres i par, eller grupper på fire. Det vil være behov for å notere underveis. Casene og momentlistene er derfor lagt inn som utskrivbare pdf-er.

[uob-accordion]
5.3.1 - 5.3.2 Introduksjon og case	5.3.1 Gå gjennom presentasjonen sammen i fellesskap. Les teksten og se filmen. Oppgavene på side 4 til 6 kan den enkelte fylle inn selv. Her får dere tilbakemelding på egne svar med en gang. Svarene blir ikke lagret på noe vis. 5.3.2 I forkant av arbeidet med denne siden kan det være lurt at det nedlastbare skjemaet er skrevet ut i et eksemplar til hver ansatt. Her ligger det fire ulike case. De ansatte velger et case som de ønsker å jobbe med. Les caset, og svar på refleksjonsoppgaven. Del personalet i grupper på to eller fire. Gruppene skal jobbe videre med hver sin elev i caset de har valgt, og fylle inn i skjemaet ut fra de opplysningene som gis. Dere står fritt til å fylle på med ytterligere opplysninger, dersom dere ønsker det.
5.3.3 Vurdere	Gå gjennom presentasjonen og se filmen. Den enkelte skal vurdere hva som er elevens beste i sitt skjema. Skjemaet ligger som nedlastbar PDF nederst på siden.
5.3.4 Elevens rett til å bli hørt	Gå gjennom presentasjonen, les tekstene og se filmen. Side 2 kan besvares individuelt eller i plenum. Er dere enige med fasiten her? Hvorfor? Hvorfor ikke? Side 3 peker på at samtaler med elever når noen ikke har det trygt og godt må planlegges. Hva har dere erfart er viktig å gjøre for å forberede seg til slike planlagte samtaler med elever? I oppgaven under presentasjonen skal de ansatte gjennomføre en tenkt samtale med elevene i caset sitt som et rollespill. Man bytter på å spille eleven og den ansatte. Her må man dikte inn i saken. Det kan kanskje være fint at noen viser et eksempel først, gjerne noen i ledergruppa. Det som kommer frem i samtalene skal skrives inn i skjemaet og tas med i det videre arbeidet med læringsløypa.
5.3.5 - 5.3.7 Vekte	5.3.5 Dere skal nå skrive ned hva dere mener er elevens beste. Dette kan gjøres på skjemaet eller på et eget ark. Gå gjennom presentasjonen og se filmen. Hvilken vekt skal elevens beste ha i den konkrete saken? 5.3.6 Jobb med oppgavene. Skjema med hjelpetekst gir nyttige tips til hva som kan være aktuelle momenter å ta med i vektingen mellom elevens behov og ønsker, andre hensyn og hensynet til andre elever. 5.3.7 Nå skal dere skrive inn i skjemaet hvilke tiltak som dere mener vil gjøre hverdagen trygg og god igjen for elevene i caset.
5.3.8 Vise	Gå gjennom presentasjonen og se filmen. Elevens beste-vurdering skal dokumenteres og begrunnes. Oppgaven inviterer til å begrunne et av tiltakene dere ønsker å sette inn i saken. Hensikten er å erfare at dere gjennom vurdere- og vektefasen har gjort mye av det nødvendige forarbeidet som kreves for å begrunne hvorfor en velger å sette inn tiltak i en skolemiljøsak.
5.3.9 Avsluttende refleksjon	Siden legger opp til å se på hvilke tiltak dere intuitivt ville satt inn for elevene i de ulike casene, og deretter sammenligne disse med hva dere har kommet frem til gjennom arbeidet med læringsløypa. Ble dere gjort oppmerksom på noe nytt? Noe dere opplevde som nyttig? Noe som dere ønsker å ta med i det videre arbeidet på skolen?

[uob-info]

Opplysningene dere samler gjennom et slikt arbeid er personsensitive. Det dere skriver nå er fiktivt, men når dere gjør dette i saker som gjelder egne elever må det gjøres på en måte som sikrer at personvern og kravene i arkivloven blir ivaretatt.

5.4 Etter en skolemiljøsak

5.4.1 Oppfølging av elever – fagtekst

I skolen jobbes det mye med å avdekke og håndtere saker der elever ikke har det trygt og godt. Opplæringsloven er tydelig på hvor viktig dette arbeidet er. For en del elever kan opplevelsen av å ha det utrygt strekke seg over lang tid, og tidsaspektet er avgjørende for hvor alvorlig følgene kan bli. Oppfølging etter en skolemiljøsak bør starte umiddelbart etter at aktivitetsplanen er avsluttet, eller aller helst være en del av planen.

Les fagteksten og reflekter sammen omkring hvilke systemer dere har for oppfølging av elever i etterkant av skolemiljøsaker. Har dere felles praksis, og er det eventuelt behov for at dere utarbeider felles rutiner i dette arbeidet?

5.4.2 Gjenopprettende samtaler – fagtekst

Hvis en elev føler seg krenket av en medelev eller en voksen, må skolen jobbe målbevisst for å gjenopprette en trygg og god skolehverdag for eleven. Dette kan ta tid å bygge opp. Gjenopprettende samtaler kan være et sentralt virkemiddel inn i dette arbeidet. Det er viktig å være klar over at det ofte er mer enn én samtale som skal til. Det er en prosess å gjenopprette en brutt relasjon. Del gjerne erfaringer i personalet om hvordan dere tidligere har jobbet med liknende saker.

5.5 Evaluering

5.5.1 Avsluttende refleksjon

Med utgangspunkt i målene for modulen kan dere gjennomføre en aktivitet for å evaluere det individuelle og kollektive utbyttet av arbeidet.

Forslag til gjennomføring:

1. Første spørsmål kan besvares individuelt, og svarene kan for eksempel lages som en ordsky.

2. Neste spørsmål kan dere jobbe med ved å lage fem plakater - en til hver delplikt, og dele personalet i grupper som får hver sin delplikt.

Del ut gule lapper. Hver enkelt reflekterer alene først, og skriver sine tanker på de gule lappene - ett moment på hver lapp. Alle fester sine lapper på plakatene. Gå gjennom sammen det som er kommet frem. Dette kan gjøres i grupper eller i plenum.