Her snakker Grete Vandvik fra Redd Barna om elevers rett til medvirkning og går dypere inn i hva det er, hvorfor det er viktig og hvordan dere kan legge til rette for at elevene skal få medvirke i sin skolehverdag.

FNs ni prinsipper for god og meningsfull medvirkning:

[uob-accordion]
Informasjon og ærlighet	Elevene må få vite hva som skjer på skolen, hvordan de kan påvirke, hvem som bestemmer hva, og hva som er muligheter og begrensninger. Vi voksne må være tydelige og ærlige. Informasjonen må være tilgjengelig og forståelig for alle elevene.
Frivillighet	Å uttrykke meningene sine og påvirke skal være frivillig. Elevene skal ha lyst til å delta og føle at det de er med på er viktig. De skal aldri tvinges, presses eller lures til å delta eller til si hva de mener.
Respekt	Alle elever skal bli møtt med respekt. Det betyr at ingen skal bli latterliggjort, overhørt eller utestengt på grunn av den de er eller meningene deres. Vi skal også vise respekt for den hverdagen elevene lever i, og ikke stille krav som går på bekostning av retten de har til nok hvile, fritid og samvær med venner. Elevenes rett til privatliv skal også respekteres.
Relevant	Det elevene er med på, og det elevene blir spurt om å mene noe om, må være relevant for dem. Det betyr at elevene må føle at det angår dem og livet deres. Voksne kan ikke alltid vite hva som er viktig for barn. Elevene må også kunne ta initiativ og sette agendaen på bakgrunn av sine egne prioriteringer.
Barnevennlig	Elevene må få uttrykke meningene sine og påvirke på en måte som passer for dem. Elevene er forskjellige, og det som passer for en elev, passer ikke alltid for en annen. Barnevennlig betyr også at elevene må få nok tid og hjelp av voksne til å kunne finne ut av hva de selv mener om ulike saker og hvordan de kan uttrykke meningene sine. Elevene skal synes det er gøy og spennende å medvirke, og de skal få utvikle seg og oppleve mestring.
Inkluderende, ikke-diskriminerende	Alle elevene på skolen skal ha den samme muligheten til å bli hørt og påvirke, uansett hvem de er, hvor gamle de er, hvilket kjønn de har, eller hvor de bor. Dersom en elev trenger ekstra støtte for å kunne medvirke på lik linje med de andre, for eksempel på grunn av en funksjonsnedsettelse, skal eleven få den støtten hen trenger. Alle elevene er like mye verdt og er like viktige å lytte til, og ingen elever skal diskrimineres eller holdes utenfor.
Opplæring	Skolens ansatte må få den opplæringen og de hjelpemidlene de trenger for å legge til rette for medvirkning som er reell, trygg og meningsfull. Elevene må få den opplæringen de trenger for å kunne utøve sin rett til å medvirke på en god måte.
Beskyttelse	Elevene skal være og føle seg trygge når de medvirker. Dersom de opplever noe skummelt eller ubehagelig, må de vite hvordan de kan si ifra og få hjelp.
Etterrettelighet	De voksne på skolen er til å stole på og holder det de lover. Elevene må få vite hva som skjer videre med innspill de har gitt, de må få evaluere det de har vært med på og de må inkluderes i videre oppfølging. De voksne er ansvarlig for å informere om hva som er bestemt og hvordan de har hørt på det elevene har sagt. Dersom de har bestemt noe annet enn det elevene ønsket skal de forklare hvorfor.

[udir-reveal]

Les mer om artikkel 12

Artikkel 12 i barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til å uttrykke sine synspunkter fritt i alle forhold som berører dem, og til å bli hørt og få vektlagt sine meninger i tråd med alder og modenhet. Retten til å bli hørt er både en rettighet for det enkelte barn i saker som gjelder den enkelte, og for grupper av barn i saker som berører flere.

Artikkel 12 regnes som et generelt prinsipp i barnekonvensjonen. At det er et generelt prinsipp betyr at det, i tillegg til å være en egen selvstendig rettighet, også skal tas særlig hensyn til ved fortolkningen og gjennomføringen av alle de andre rettighetene i konvensjonen. Eksempelvis har barn rett til å gå på skole, og samtidig har de rett til å bli hørt i forhold til sin egen skolehverdag. De har rett til helsehjelp, og de har rett til å påvirke utformingen av den helsehjelpen de mottar.

Et annet generelt prinsipp i barnekonvensjonen er artikkel 2, som sier at rettighetene i konvensjonen gjelder for alle barn uansett hvem de er, og at ingen skal diskrimineres. For eksempel gjelder retten til å uttrykke seg og bli hørt for ALLE barn.

De to siste generelle prinsippene i barnekonvensjonen er artikkel 3 som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, og artikkel 6 som sier at barnet har en iboende rett til liv og utvikling.

Alle forhold som berører barn:

Artikkel 12 sier at barn og unge skal bli hørt i alle forhold som berører dem. Det trenger ikke være saker som handler om dem selv. Det kan være alle saker som på en eller annen måte angår barn og unge eller som får konsekvenser for dem og livet deres. Barn og unge medvirker i hjemmet sitt, på skolen, i nærmiljøet, på fritidsklubben, i kommunestyret, og også nasjonalt og internasjonalt.

Alle sider ved en skoles virksomhet som angår elevene, skal elevene ha rett til å påvirke – dersom de selv ønsker det. Men hvem bestemmer hva som angår elevene?

FNs barnekomité sier at voksne må åpne for at barn selv får ta initiativ og sette agendaen – for da får de påvirke det de selv opplever som relevant. Vi voksne kan også få oss en overraskelse, for av og til kan det være slik at det elevene er aller mest opptatt av, er noe helt annet enn det vi selv har trodd.

Garantere:

I artikkel 12 står det at partene, altså de Statene som har forpliktet seg til å følge konvensjonen, skal garantere barnet retten til å bli hørt. Dette betyr at myndighetene har en plikt til å aktivt sørge for at ethvert barn får oppfylt sin rett til å uttrykke sine meninger og bli hørt. Det betyr også at dere som jobber direkte med barn både har et ansvar, men samtidig skal kunne kreve å få de ressursene dere trenger for å kunne legge til rette for god og meningsfull medvirkning.

Uttrykke fritt:

Ofte hører vi artikkel 12 bli omtalt som en rett til å si sin mening og bli hørt. Men det står ikke i artikkel 12 at barn har rett til å SI sin mening, det står at de har rett til å UTTRYKKE sine synspunkter fritt. Å uttrykke er ikke bare å snakke, og barn som medvirker har rett til å uttrykke seg på den måten som passer best for dem, enten det er verbalt eller skriftlig, gjennom tegning, gjennom lek, eller på andre måter. Gester, ansiktsuttrykk og kroppsspråk er også en måte å uttrykke seg på. Og det er vårt ansvar som voksne å møte barns ulike uttrykksmåter med respekt.

Og når barn skal kunne uttrykke synspunktene sine FRITT betyr det at de ikke skal tvinges, presses, eller manipuleres. De må ha rom for å kunne uttrykke seg uten å bli vurdert eller bedømt, enten det er av en lærer eller en medelev. Og medvirkning skal bygge på eget ønske og motivasjon. Retten til å bli hørt er en rettighet, og ikke en plikt.

For å kunne uttrykke seg fritt, må barn også føle seg trygge, og vi som er voksne har et særlig ansvar for at barn opplever et trygt ytringsmiljø, enten det er i klassen, i skolegården, i hjemmet, på nettet eller andre arenaer som er viktige for barn.

Tillagt behørig vekt i tråd med alder og modenhet:

Artikkel 12 i barnekonvensjonen handler ikke bare om at barn skal kunne uttrykke meningene sine, men at meningene deres skal bli vektlagt i tråd med alder og modenhet. Det er nettopp det som gjør at artikkel 12 er en rett til å PÅVIRKE eller å utøve INNFLYTELSE. For at elevene skal oppleve å påvirke på ekte, må de også se resultatene av sin medvirkning. Det betyr ikke at alt elevene foreslår skal tas til følge. Det betyr at voksne har et ansvar for å ta elevenes meninger og innspill på alvor, vurdere det på ekte, og melde tilbake til elevene hva som ble det endelige resultatet, hvordan innspillene deres ble vektlagt og hvorfor beslutningen ble som den ble.

Retten til å bli hørt har ikke noen nedre aldersgrense. Alder og modenhet skal ikke være til hinder for å få uttrykke seg og bli lyttet til. Barn i alle aldre har rett til å medvirke, og voksne skal alltid lytte til barn og ta barn på alvor. Barnets alder og modenhet vil derimot være en av flere faktorer som inngår i vurderingen når barnets meninger skal vektlegges. Og dette blir viktigere jo større konsekvenser en avgjørelse har for barnet.

I stand til å danne seg egne synspunkter:

Barnekonvensjonen artikkel 12 inkluderer formuleringen «i stand til å danne seg egne synspunkter». FNs barnekomité har understreket at denne formuleringen i artikkel 12 IKKE skal bety at voksne bare kan anta at et barn ikke er i stand til å ha meninger eller uttrykke disse. Tvert imot skal en gå ut ifra at barnet har synspunkter og anerkjenne barnets rett til å uttrykke disse synspunktene. Det skal ikke være opp til barnet å først bevise at det har evnen til å danne seg egne meninger.