[udir-goals]

Mål med modulen

Å lære om hvem elevene er og hvordan vi kan identifisere dem.

Identifisering

Det å gjenkjenne elever med stort læringspotensial handler om å se på elevenes emosjonelle, faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov. Identifisering handler derfor om mer enn å kartlegge ved hjelp av prøver og tester.

Identifisering går ut på å lete etter elevens evner og ressurser. Det innebærer å sette sammen informasjon som sier noe om elevens kunnskapsnivå, ferdigheter, prestasjoner og progresjon med informasjon fra eleven selv, foreldre, jevnaldrende, pedagoger og andre som har kjennskap til eleven. Dette sees sammen med observasjoner som viser tegn på at de lærer raskt og har en hurtig progresjon, at de er utholdende og gode på problemløsnings-strategier, at de kan tenke abstrakt og har forutsetninger for å arbeide med avanserte og mer kreative oppgaver. Observasjonene kan også avdekke om eleven underyter.

Elever med stort læringspotensial kan kjede seg i en lite utfordrende opplæring. Manglende utfordringer kan dessuten bidra til at elevene ikke lærer ulike læringsstrategier som de vil trenge senere. På lengre sikt kan det føre til at de ikke klarer å regulere sin egen læring. ^[1] Elevene trenger å bli kjent med hvordan de lærer og hva som motiverer dem.

Modulens oppbygging

Stort læringspotensial.JPG I denne modulen skal vi vise ulike modeller for identifisering. Måten elevene fremstilles på vil kunne fremstå som stereotypisk, men i realiteten er det store variasjoner blant elever med stort læringspotensial.

Elever med stort læringspotensial er en heterogen gruppe som kan deles opp i flere undergrupper, nemlig elever som har

høy måloppnåelse (A)
et ekstraordinært potensial (B)
et uforløst potensial (C)

Som figuren til høyre viser, er det overlappinger mellom de ulike undergruppene. En elev kan ha et ekstraordinært potensial og få høye karakterer, men likevel ha et uforløst potensial (G). På samme måte kan elever ha et ekstraordinært potensial med svært gode evner, men evnene er uforløste (e). Disse elevene yter lavere enn det de har kapasitet til, og potensialet deres kommer ikke til syne gjennom høy måloppnåelse. Andre elever har ikke det ekstraordinære potensialet (A, f, C), eller de har et uforløst potensial som gjør at de ikke oppnår høy måloppnåelse (C). ^[2]

Denne modulen tar utgangspunkt i fem ulike perspektiver som vil bidra til at vi kan gjenkjenne elevene med stort læringspotensial. Det dreier seg om elever som gjenkjennes ved

sterke kognitive evner ^[3]
høy måloppnåelse ^[3]
et stort potensial for utvikling ^[3]
et stort læringspotensial kombinert med en læringsutfordring
særlig høy kreativitet

[udir-general]

Myte om tidlig identifisering

Det verserer en myte om stort læringspotensial, nemlig at det ikke er nødvendig med en tidlig identifisering av barn. Dette begrunnes med at læringspotensialet ikke er identifiserbart før barna har nådd en viss alder. Dette er ikke riktig. Mange barn viser tidlig signaler på et stort læringspotensial, enkelte allerede som småbarn. ^[4;5] På bakgrunn av dette er det viktig at identifiseringen skjer så tidlig som mulig, slik at barna får den nødvendige tilretteleggingen både i barnehage og skole.

[udir-task]

Oppgave

Det er stor variasjon blant elever, også blant elevene med stort læringspotensial.

Ta utgangspunkt i myten over og diskuter:

Hvorfor er det viktig å identifisere tidlig om en elev har stort læringspotensial?

[udir-reveal]

Referanser

^[1] J. Smedsrud og K. Skogen (2016). Evnerike elever og tilpasset opplæring . Bergen: Fagbokforlaget.

^[2] M. H. Olsen (2017). Elever med stort læringspotensial. Oslo: Pedlex.

^[3] S. Pfeiffer (2015). Tripartite model of giftedness and best practices in gifted asessment. Revista De Educación 368, s . 66-95. (Lenker til en ekstern side.)

^[4] B. Lie (2016). Begavede barn i barnehagealder. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

^[5] E. C. Idsøe (2019). Barn med stort læringspotensial i barnehagen . Oslo: Cappelen Damm Akademisk.