[udir-leader]

Dán siiddu oaidná dušše modula jođiheaddji

[udir-importantinfo]

Fuomáš ahte áiggit mat leat evttohuvvon bargui juohke modulaoasis, leat sulliiáiggit. Modulajođiheaddji sáhttá heivehit áigegeavaheami dárbbu mielde, vai bargoveahka beassá ollašuhttit buriid digaštallamiid ja reflekšuvnnaid.

Geahča ja loga visot 1. oasi, ja ráhkkan jođihit čađaheami. Dat mearkkaša ahte don galggat bidjat johtui aktivitehtaid ja jođihit čoahkkáigeasuid plenumis.

Tabeallas vuollelis lea dutnje veahkki áiggi stivret.

Ohppiin geat leat bargan oahppoplána LK20 vuođul, lea maŋŋil mánáidskuvlla gelbbolašvuođa blohkkavuđot programmeremis. Nuoraidskuvllas lea eambbo heivvolaš sirdit teakstavuđot programmeremii. Danin berrejit oahpaheaddjit máhttit veaháš goappaš vugiid. Logihkka lea seammá vállježat don blohkkavuđot vai teakstavuđot programmerema. Modulas lea sáhka vuođđostruktuvrrain variábelat, eavttut, fárffut ja funkšuvnnat. Modulas mii geahčadit dáid vuođđostruktuvrraid vuoru ja ortnega mielde.

Muhtin oahpaheaddjit soitet programmeren ovdal, ja earát fas eai. Dás « Fágalaš lassi » don gávnnat video mii lea ráhkaduvvon daidda geat hálidit eambbo oahpásmuvvat programmeremii Python:s (teakstavuđot).

Olu dain aktivitehtain galget oassálastit ieža programmeret muhtin oasi. Go oassálastit barget 2–3 olbmo joavkkuin, de lea buorre muittuhit ahte sii galget lonuhit saji ja vurrolaga čállit boallobeavddis. Dás sáhttá p árraprogrammeren leat buorre metoda. Párraprogrammeremis nubbi čállá koda ja nubbi addá dieđu mii galgá bargojuvvot. Dat gii čállá galgá bargat dušše dan maid dat nubbi gohčču bargat, muhto digaštallat dieđusge sáhttá eallasit.

Don berret maid láhčit dili dasa ahte juogadit vásáhusaid ja aktivitehtaid, vai dáid besset buohkat bargoveagas geavahit maiddái maŋŋil go lehpet čađahan modula.

Bajilgovva 1. oasi sisdoalus

Ovdabargu	90 min	Maid modulajođiheaddji galgá bargat
Bajilgovva: Programmeren ja algoritmmalaš jurddašeapmi 8–10 matematihkas	1 min	Bivdde oassálastiid váldit oidnosii «Bajilgovva: Programmeren ja algoritmmalaš jurddašeapmi 8–10 matematihkas» ja loga mihtu čudjosit joavkkus.
Fágalaš lassi: Blohkkavuđot programmeremis teakstavuđot programmeremii	10 min	Oassálastit galget oahpásmuvvat sirdašupmái blohkkavuđot programmeremis teakstavuđot programmeremii. Jus muhtin kollegat eai leat programmeren Scratch:s ovdal, de sii berrejit geahččat Scratch-programmerema filmma ovdalgo čađahit dán modula. Jus bargoveahka ii leat bargan oktasašmodulain, de berrebehtet plenumis geahččat filmma Scratch birra. De sáhttá dát oassi ádjánit veaháš guhkit. Vaikko dii áigubehtet geavahit olu teakstavuđot programmerema (ovdamearkka dihte Python) nuoraidskuvllas, de oahppit bohtet mánáidskuvllas ja sii máhttet blohkkavuđot programmerema. Dat sáhttá leat ávkkálaš oahpaheddjiide jurddašallat mo dii sáhttibehtet buriin vugiin sirdit teakstavuđot programmeremii. Danin fertebehtet veahá geahčadit Scratch ja Pythona erohusaid.
Aktivitehta 1: Eavttut ja logihkka	20 min	Ane vuolggasadjin muhtin spealu mii lea oahpis olu matematihkkaoahpaheddjiide. Speallu galgá addit dihtomielalašvuođa algoritmmalaš jurddašeami hárrái ja maid eavttut-doaba mearkkaša ja mo dán sáhtta sirdit eavttut- vuođđostruktuvrii programmeremis. Geavat ovdamearkka dihte spealu Hanoia toardna jus skuvllas lea okta dahje eanet dakkárat. Ane fuola das ahte ii geavahuvvo visot áigi speallat Hanoia toartna. Ane fuola das ahte digaštallan loktejuvvo konkrehta dásis – mo čoavdit Hanoia toartna – ja bajitdássái: Mo dás lea oktavuohta eavttuide ja algoritmmalaš jurddašeapmái? Guđet eavttut ja guđet algoritmmat geavahuvvojedje? Heive go Hanoia toardna matematihkkaoahpahussan? Manne/manne ii? Dii berrebehtet geavahit eanemusat 10 minuhta speallat Hanoia toartna ovdalgo álgibehtet dáinna: Eavttut programmeremis .
Aktivitehta 2: Fárffut ja geardduheamit	20 min	Dii oažžubehtet introdukšuvnna fárffuide maiguin dii galgabehtet joatkit 3. oasis. Vásáhusat čájehit ahte f árffuid lea eanemus gáibideaddji ipmirdit go álgá programmeremiin. Sáhttá leat hui ávkkálaš geavahit fárfotabeallaid ipmirdit jođu das mii dáhpáhuvvá fárffu siste. Ávžžut bargoveaga geavahit fárfotabeallaid ja deavdit tabeallaid giehtačállimiin. Geahččal das maŋŋil dihtoriin. Don sáhtát čuovvovaš tabeallaid juohkit: Fárfotabeallat aktivitehtai 2
Aktivitehta 3: Guovddášelemeanttat ja algoritmmalaš jurddašeapmi matematihkkafágas	20 min	Algoritmmalaš jurddašeapmi oahppoplánain lea jorgaluvvon eŋgelasgielas «Computational thinking». Eŋgelas doaba čájeha mihá čielgaseappot čanastumi programmeremii, vaikko lea dievas vejolaš bargat «computational thinking» almmá programmerema haga. Bivdde oassálastiid lohkat guovddášelemeanttaid, ja ráhkadit bajilgova mii čájeha oktavuođa gaskal guovddášelemeanttaid ja bargovugiid algoritmmalaš jurddašeaddji govvosis. Bivdde oassálastiid dán oasi aktivitehtaid čatnat guovddášelemeanttaide ja algoritmmalaš jurddašeaddjái. Bivdde oassálastiid geavahit reflekšuvdnagažaldagaid ráhkadit aktivitehta maid geavahit geahččaladdamis.
Plánet sierra oahpahus	20 min	Oassálastit galget plánet aktivitehta mas oahppit barget algoritmmalaš jurddašemiin ja programmerema vuođđostruktuvrraiguin. Juoge bargoveaga joavkkuide dan mielde man ceahkis sii oahpahit. Ávžžut sin ráhkadit oahpahusláhčima ovttas, ja áicat čađaheami jus lea vejolaš.
Geahččaladdan	-	Bivdde oahpaheddjiid vuorkut oahpahusláhčimiid maid sii leat ráhkadan. Don sáhtát áinnas ásahit bargobihttábáŋkku dahje searvečállinlanja mii sáhttá šaddat árvvolaš resursan kollegaide dađistaga go dii ráhkadehpet eanet aktivitehtaid luohkkálanjas.
Maŋŋebargu	60 min	Dás galget oassálastit juogadit ja čoahkkáigeassit vásáhusaid geahččaladdamis. Bija johtui vásáhusjuogadeami golmma-njealji-olbmo joavkkuin. Bivdde oassálastiid atnit vuođđun gažaldagaid dán siiddus. Bija johtui čoahkkáigeasu plenumis. Loahpat nu ahte logat čudjosit mihttomeari mii lea dán oasis. Čoahkkáigease oanehaččat ovttas oassálastiiguin dan hárrái ahte leatgo sii iežaset mielas olahan mihttomeari.

[udir-leader]

Denne siden er bare synlig for modulleder

[udir-importantinfo]

Merk at tidene som er oppgitt til arbeidet til hver del av modulen, er veiledende. Som modulleder kan du justere tidsbruken etter behov, slik at kollegiet kan fullføre gode diskusjoner og refleksjoner.

Bla deg gjennom og les hele del 1, og forbered deg på å lede gjennomføringen. Det vil si at du skal sette i gang aktivitetene og lede oppsummeringene i plenum.

I tabellen under finner du hjelp til å styre tiden.

Elever som har arbeidet etter LK20 vil etter barneskolen ha kompetanse i blokkbasert programmering. På ungdomsskolen er det mer hensiktsmessig å gå over til tekstbasert programmering. Lærerne bør derfor kunne litt om begge deler. Logikken vil være det samme enten du velger blokkbasert eller tekstbasert programmering. Modulen handler om grunnstrukturene variabler, vilkår, løkker og funksjoner. Modulen tar for seg disse grunnstrukturene i tur og orden.

Noen lærere har kanskje programmert før, mens andre ikke har d et. Under « Faglig påfyll » finner dere en video som er laget for dem som vil bruke ekstra tid til å sette seg inn i programmering med Python (tekstbasert).

I flere av aktivitetene skal deltakerne programmere noe selv. Når deltakerne arbeider i grupper på 2–3 personer, er det lurt å minne om at de skal bytte på å sitte ved tastaturet. Her kan parprogrammering være en god metode. I parprogrammering skal den ene skrive inn koden og den andre skal gi beskjed om hva som skal gjøres. Den som skriver skal bare gjøre det han eller hun blir bedt om, men diskusjonen kan selvsagt gå livlig.

Du bør også legge til rette for å dele erfaringer og aktiviteter, slik at hele kollegiet har tilgang til dette også i etterkant av at dere har gjennomført modulen.

Oversikt over innhold i del 1

Forarbeid	90 min	Hva modulleder skal gjøre
Oversikt: Programmering og algoritmisk tenkning i matematikk 8–10	1 min	Be alle deltakerne ta opp «Oversikt: Programmering og algoritmisk tenkning i matematikk 8–10» og les opp målet høyt i gruppen.
Faglig påfyll: Fra blokk- til tekstbasert programmering	10 min	Deltakerne skal få en innføring i overgangen mellom blokkbasert og tekstbasert programmering. Dersom noen kollegaer ikke har programmert i Scratch før, bør de se filmen om Scratch-programmering før de gjennomfører modulen. Hvis kollegiet ikke har jobbet med fellesmodulen, bør dere se filmen om Scratch i plenum. Da kan denne delen ta litt lenger tid. Selv om dere vil bruke en del tekstbasert programmering (for eksempel Python) i ungdomsskolen, kan elevene komme fra barneskolen med kompetanse i blokkbasert programmering. Det kan være verdifullt for lærerne å tenke gjennom hvordan de kan gjøre overgangen til tekstbasert programmering på en god måte. Bruk derfor litt tid til å se på forskjellen mellom Scratch og Python.
Aktivitet 1: Vilkår og logikk	20 min	Ta utgangpunkt i et spill som er kjent for mange matematikklærere. Spillet skal bidra til bevisstgjøring om algoritmisk tenkning og hva som ligger i begrepet vilkår og hvordan dette kan overføres til grunnstrukturen vilkår i programmering. Bruk for eksempel spillet Hanois tårn dersom skolen har et eller flere slike. Pass på at de ikke bruker all tiden på å leke Hanois tårn. Sørg for at diskusjonen løfter seg fra det konkrete – hvordan løse Hanois tårn – til det mer overordnede: Hva har dette med vilkår og algoritmisk tenkning å gjøre? Hvilke vilkår og hvilke algoritmer ble brukt? Er Hanois tårn egnet som matematikkundervisning? Hvorfor/hvorfor ikke? Dere bør bruke maksimum 10 minutter på Hanois tårn før dere starter med Vilkår i programmering .
Aktivitet 2: Løkker og gjentakelser	20 min	Dere blir introdusert for løkker som dere skal jobbe videre med i del 3. Erfaringsmessig er det løkker som er mest krevende å forstå når man begynner med programmering. Det kan være svært nyttig å bruke løkketabeller for å forstå flyten i det som skjer inne i en løkke. Oppfordre kollegiet til å bruke løkketabeller og fylle ut for hånd. Prøv deretter med datamaskin. Du kan dele ut disse tabellene: Løkketabeller til aktivitet 2
Aktivitet 3: Kjerneelementer og algoritmisk tenkning i matematikkfaget	20 min	Algoritmisk tenkning i læreplanverkene er oversatt fra det engelske «Computational thinking». Det engelske uttrykket viser en tydeligere kobling til programmering, selv om det er full mulig å drive med «computational thinking» uten å programmere. Be deltakerne lese gjennom kjerneelementene og lage en oversikt som viser sammenhengen mellom disse og arbeidsmåtene i figuren av den algoritmiske tenkeren. Be deltakerne sette aktivitetene i denne delen i sammenheng med kjerneelementene og den algoritmiske tenkeren. Be deltakerne bruke refleksjonsspørsmålene for å lage en aktivitet de kan bruke i utprøvingen.
Planlegg egen undervisning	20 min	Deltakerne skal planlegge en aktivitet der elevene arbeider med algoritmisk tenkning og grunnstrukturene i programmering. Del kollegiet i grupper ut fra hvilket trinn de underviser på. Oppfordre dem til å utvikle opplegg sammen og observere gjennomføringen dersom det er mulig.
Utprøving	-	Be lærerne ta vare på oppleggene de utvikler. Opprett gjerne en oppgavebank eller et samskrivingsområde, dette kan bli en verdifull ressurs for kollegiet etter hvert som dere utvikler stadig flere aktiviteter til klasserommet.
Etterarbeid	60 min	Her skal deltakerne dele og oppsummere erfaringene fra utprøvingen. Start erfaringsdeling i grupper på tre–fire personer. Be deltakerne ta utgangspunkt i spørsmålene som står på siden. Start oppsummering i plenum. Avslutt med å lese opp målet for delen høyt. Ta en kort oppsummering med deltakerne om de synes de har oppnådd målet.