nb: 7.1.4 Å utforske sammenhenger (video)|se: 7.1.4 Suokkardit oktavuođaid (video)

[udir-importantinfo]

Intensjonen med denne oppgaven er å illustrere hvordan man kan begynne med ulike deler av læreplanen i planlegging, og utforske hvordan de ulike delene av læreplaner for fag kan virke sammen i en læringsprosess.

[udir-task]

Oppgave

Når vi nærleser læreplanen for å utvikle egen forståelse, kan vi blant annet se etter hvilke ferdigheter og kunnskapsområder som spiller sammen i elevenes utvikling av kompetanse. Dere kan begynne med ulike deler av læreplanen i planleggingen, som poengtert i 7.1.3. I dette kapittelet modelleres også en måte som dere kan velge å prøve ut. Dere skal nå utforske kjerneelementer, helhet og sammenheng i en oppgave vi har organisert i tre deler:

Del 1: Undersøk kjerneelementer

  1. Se på matrisen i fane 1, Sortering av kjerneelementer: Verktøy for å forstå sammenhenger i fag , og undersøk hvordan den er delt inn.
  2. Hvordan forstår du inndelingen av kjerneelementene i ditt fag? Er noen overordnet og med hele tiden i arbeidet med faget? Hvilke får fram tenkemåter, handlinger og innhold i faget? Hvordan virker de sammen?
  3. Hvordan bruker dere kjerneelementene til hjelp i planleggingsarbeidet?
  4. Tenk over hvordan en matrise (som den under), kunne sett ut i ditt fag.

Del 2: Se film
Se filmen Kjerneelementer og helhet som ligger under fane 2. Filmen tar utgangspunkt i matrisen i fane 1. Den illustrerer hvordan det å utvikle kompetanse i fag kan foregå og henge sammen ved å ta utgangspunkt i et lærestoff og bygge det u t ved hjelp av de ulike elementene i faget i stedet for se på dem som isolerte.

Del 3: Refleksjon etter film
Arbeid med spørsmålene som ligger under fane 3.

[udir-tabs]
1. Sortering av kjerneelementer Sortering av kjerneelementer: Verktøy for å forstå sammenhenger i fag. Eksempelmatrise til 7.1 Ferdig utfylt.jpg
2. Film: Kjerneelementer og helhet

I denne filmen møter du Brit Ågot Brøske fra Norges musikkhøgskole og elever fra Jeriko skole. Brøske viser eksempler på hvordan kjerneelementene kan forstås og være bidrag til helhet, sammenheng og progresjon i planlegging.

Eksempelet tar utgangspunkt i materiale fra musikkfaget, kjerneelementer, handlingsdimensjoner og innholdsdimensjoner i faget. Prinsippene kan overføres til alle fag. Lytt derfor med ditt eget fag som utgangspunkt.
3. Refleksjonsspørsmål etter film

Refleksjonsspørsmål etter film:

I filmen sier Brit Ågot Brøske at de fire kjerneelementene i musikk har "ulik karakter". Hvordan ville du presentert, eller sortert kjerneelementene i ditt fag?

Tenk over følgende:

  1. Individuelt: Hvilke tanker setter filmen i gang? Skriv fritt i 3-5 minutter. Del i evt. i gruppe før dere går videre.
  2. Utforsk eget fag: Hvilke kunnskapsområder og ferdighetsområder ville dere trukket fram og satt inn i det grønne feltet? Bruk kjerneelementer og kompetansemål (evt. også grunnleggende ferdigheter og underveisvurderingstekst) til hjelp.
  3. Handlingsrom: Hvilke læringsaktiviteter ser du for deg i ditt fag? Hvor er handlingsrommet og mulighetene for elevmedvirkning?
  4. Helhet og sammenheng: Hvilke erfaringer har du med å jobbe med samme lærestoff over tid slik at læringsaktiviteter henger sammen? Hvordan kan dette bidra til å legge til rette for dybdelæring?

I fanen "Tillegg/fordypning" finner du en tom matrise til utfylling som kan brukes når dere arbeider med dette.

Tips

Forslag til framgangsmåte for 7.1.4

Det er hensiktsmessig å arbeide i fagseksjoner for å konsentrere arbeidet rundt ett og ett fag.

  1. Arbeid med spørsmålene i del 1 før film (5-15 min).
  2. Se filmen (15 min.).
  3. Gjør oppgavene, refleksjonsspørsmålene etter film, individuelt og/eller i gruppe.
  4. Drøft refleksjoner med kolleger.
  5. Oppsummer drøftinger i profesjonsfellesskapet, for eksempel på tvers av trinn og/eller fag.

Videre : Gå videre til 7.1.5 og utforsk i praksis eller se flere modelleringer av planleggingsprosesser i 7.1.3.

Flere ressurser

Flere ressurser

Ønsker du flere innfallsvinkler om helhet og sammenheng i læreplanene? Her er en artikkel og en podkast som gir flere vinklinger rundt samme tematikk:

Trenger dere å bruke mer tid på å forstå oppbygging av læreplaner i fag? Se Modul 2: Læreplaner i fag.

[udir-importantinfo]

Dán bargobihtá áigumuš lea čájehit mo sáhttá plánegoahtit oahppoplána iešguđet osiid ja suokkardit mo oahppoplánaid fágaid iešguđet oasit sáhttet doaibmat ovttas oahppanproseassas?

[udir-task]

Bargobihttá

Go mii lahkalohkat oahppoplána ovdánahttin dihtii iežamet áddejumi, de mii earret eará sáhttit geahčadit mat gálggat ja máhttosuorggit doibmet ovttas ohppiid gealboovdáneamis. Dii sáhttibehtet plánemis álgit iešguđet osiiguin oahppoplánas, nugo deattuhuvvon 7.1.3:s. Dán kapihttalis modellerejuvvo maiddái vuohki maid sáhttibehtet geahččalit. Dii galgabehtet dál suokkardit guovddášelemeanttaid, ollisvuođa ja oktavuođa bargobihtás maid mii lea juohkán golmma oassái:

  1. oassi: Suokkardehket guovddášelemeanttaid
    1. Gehččet 1. siiddu matriissa, Guovddášelemeanttaid sirren: Reaiddut áddet oktavuođaid fágas , ja guorahallet mo dat lea juhkkojuvvon.
    2. Mo don áddet guovddášelemeanttaid juohkima iežat fágas? Leat go muhtun oasit dehálaččat ja mielde olles áiggi go barggat fágain? Mat ožžot ovdan fága jurddašanvugiid, daguid ja sisdoalu? Mo dat doibmet ovttas?
    3. Mo dii geavahehpet guovddášelemeanttaid veahkkin plánenbarggus?
    4. Jurddašehket mo matriisa (nugo dat mii lea vuolábealde), livččii sáhttán leat du fágas.

2. oassi: Gehččet filmma

Gehččet filmma Guovddášelemeanttat ja ollisvuohta mii lea 2. siiddus. Filmma vuolggasadji lea matriisa 1. siiddus. Dat čájeha mo fága gealboovdánahttin sáhttá dáhpáhuvvat ja gullat oktii go váldá vuolggasaji oahppostoffas ja nanne dan go geavaha fága iešguđet elemeanttaid veahkkin dan sadjái go geahččat daid sierra.

3. oassi: Reflekšuvdna filmma maŋŋá

Barget gažaldagaiguin mat leat 3. siiddus.

[udir-tabs]

1. Guovddášelemeanttaid sirren

Guovddášelemeanttaid sirren: Reaiddut áddet fágaid oktavuođaid.

Eksempelmatrise til 7.1 Ferdig utfylt.jpg

2. Filbma: Guovddášelemeanttat ja ollisvuohta

Dán filmmas oainnát Brit Ågot Brøske Norgga musihkkaallaskuvllas ja ohppiid Jeriko skuvllas. Brøske čájeha ovdamearkkaid mo guovddášelemeanttaid sáhttá áddet ja geavahit daid veahkkin hábmet ollisvuođa, oktavuođa ja progrešuvnna plánemis.

Ovdamearkka vuolggasadji lea musihkkafága materiálas, guovddášelemeanttain, doaibmadimenšuvnnain ja fága sisdoallodimenšuvnnain. Prinsihpaid sáhttá geavahit buot fágain. Geahča danne filmma iežat fága vuođul.

3. Reflekšuvdnagažaldagat filmma maŋŋá

Reflekšuvdnagažaldagat filmma maŋŋá:

Filmmas Brit Ågot Brøske dadjá ahte dat njeallje guovddášelemeantta musihkas leat «iešguđetláganat». Mo don livččen ovdanbuktán, dahje rátkán guovddášelemeanttaid iežat fágas?

Jurddašehket dáid birra:

  1. Individuálalaččat: Mat jurdagat bohtet go geahčat filmmat? Čállet muosis 3–5 minuhta. Juohkket vejolaččat joavkkuide ovdal go bargabehtet viidáseappot.
  2. Suokkar iežat fága: Maid máhttosurggiid ja gálgasurggiid válddášit ovdan ja bijašit ruoná sadjái? Geavat guovddášelemeanttaid ja gealbomihttomeriid (vej. maiddái vuođđogálggaid ja dađistaga árvvoštallan-teavsttaid) veahkkin.
  3. Doaibmavejolašvuohta: Maid oahppandoaimmaid govahalat iežat fágas? Gos lea oahppimielváikkuheami doaibmavejolašvuohta ja vejolašvuođat?
  4. Ollisvuohta ja oktavuohta: Mat vásáhusat dus leat bargat seamma oahppostoffain guhkit áiggi badjel vai oahppandoaimmat gullet oktii? Mo dát sáhttá veahkehit láhčit čiekŋalisoahppamii?

Siiddus «Tillegg/fordypning» lea guoros matriisa man sáhttá deavdit go bargabehtet dáinna.

Rávvagat

Árvalusat bargovuohkái 7.1.4:s

Lea jierpmálaš bargat fágasekšuvnnain vai sáhttá konsentreret bargat ovttain fágain háválassii.

  1. Barget 1. oasi gažaldagaiguin ovdal go geahččabehtet filmma (5–15 min).
  2. Gehččet filmma (15 min).
  3. Barget bargobihtáid, reflekšuvdnagažaldagaid filmma maŋŋá, juohkehaš sierra ja/dahje joavkkus.
  4. Ságaškuššet reflekšuvnnaid mielbargiiguin.
  5. Čoahkkáigesset ságaškuššamiid profešuvdnasearvevuođas, ovdamearkka dihtii cehkiid ja/dahje fágaid rastá.

Dasto : Mana viidáseappot 7.1.5:i ja suokkar praksisa dahje gehččet eanet plánenproseassaid modelleremiid 7.1.3:s.

Eanet resurssat

Eanet resurssat

Háliidat go eanet vuolggasajiid ollisvuođa ja oktavuođa birra oahppoplánain? Dá lea artihkal ja podkásta mat addet eanet geahččansajiid seamma tematihka birra:

Dárbbašehpet go eanet áiggi áddet oahppoplánaid fágaid huksema? Gehččet 2. modula: Fágaid oahppoplánat.