[udir-info]

Ifølge læreplanen for samfunnsfag på 10. trinn, skal elevene lære om digitale spor: “eleven skal utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett”.

Det er noen grep vi kan gjøre for å begrense informasjonen vi ufrivillig gir fra oss. Vi bør ha et bevisst forhold til spørsmålet som dukker opp i nettleseren første gang vi besøker en side. Å "godta alle informasjonskapsler (cookies)", betyr at du godtar at den aktuelle nettjenesten/nettsiden samler inn opplysninger om din aktivitet på internett. De kan likevel bare samle inn opplysninger de oppgir at de vil samle inn, men informasjonen om dette kan være vanskelig tilgjengelig. Det kan føre til at også tredjeparter, som store internasjonale kommersielle selskaper kan få tilgang til opplysningene om din aktivitet på internett.

Hvis vi velger muligheten; "godta kun nødvendige", vil det gjøre at mindre informasjon blir samlet inn.
Hvis vi sletter "nettsted-historikken" i nettleseren vi bruker, hjelper det for å fjerne spor. De fleste nettlesere har denne funksjonen relativt godt synlig og tilgjengelig.
Ønsker vi mer anonymitet, har de fleste nettlesere også mulighet for å ha en "privat nettleservindu" eller "inkognito" -funksjon. (Det finnes også nettlesere som har som standard å blokkere informasjonskapsler og tredjepartssporing.) Dette vil redusere informasjonen vi gir fra oss betraktelig.

Hvordan aktiviteter på Internett også innebærer et personlig digitalt fotavtrykk er selvfølgelig krevende for barn og ungdom å forstå. Likevel er det viktig at de blir bevisstgjort hvordan de forvalter sin egen digitale identitet. For eksempel bør de lære hvordan de kan slette nettleserhistorikken, og hvordan de velger nødvendige informasjonskapsler på en nettside.

Skoleeier må sørge for at det velges nettlesere med tilstrekkelig personvern og informasjonssikkerhet.

[udir-general]

Praksiseksempel fra OsloMet

Når personvern og digital sporing er et undervisningstema for lærerstudenter, starter de ofte med en aktivitet for å synliggjøre hvordan slike skjulte sporingsteknologier er i kraft. Underviserne ber hver enkelt student om å identifisere den første reklamen som dukker opp i sine sosiale kanaler, som for eksempel Facebook. Resultatet av denne øvelsen er illustrerende: Det er for eksempel enkelt å identifisere våre tidligere handlinger på nettet - mens noen studenter får reklame om sportsutstyr, får andre reklame om matlaging. Reklamen studentene får opp her, er ofte basert på deres egne tidligere aktiviteter på nettet. Er de for eksempel på jakt etter en ny tursekk, og bruker nettet til å sammenligne priser og modeller, vil reklamen i ulike kanaler på nett, som følge av informasjonskapsler, gi de reklame for sportsutstyr.  

[uob-question]

Refleksjonsoppgaver

Hvilke muligheter finnes for å slette digitale spor?
Hvordan kan du og dine kolleger begrense omfanget av digitale spor i kollegialt samarbeid og i skole-hjem-samarbeid?
Hvordan bevisstgjør dere elevene om digitale spor og forvaltningen av digital identitet?

[udir-link]

Ressurser

Råd for analyse og sporing på nettsted | Datatilsynet
En reklamefri skole uten sporing skulle vel bare mangle? - Personvernbloggen
Personvern på nett: Dataene du deler brukes av selskaper | Medietilsynet
Medietilsynet støtter forbud mot målrettet markedsføring mot unge | Medietilsynet
Slettmeg.no er en gratis råd– og veiledningstjeneste for deg som føler deg krenket på nett.

[udir-reveal]

Kilder brukt på siden og videre lesing

Engen, B. K. (2017). Hvordan kan Aftenposten vite hvem jeg er venner med på Facebook? Risiko og personvern i digitale medier. I B. K. Engen, T. H. Giæver, & L. Mifsud (Red.), Digital Dømmekraft (2023 utg.). Gyldendal Akademisk.