[udir-task]

Digital dømmekraft kommer til uttrykk flere steder i overordnet del i læreplanverket. For å lese om hvordan digital dømmekraft kan knyttes til hvert av kapitlene, klikk på overskriftene nedenfor:

Refleksjonsoppgaver

Gjennomfør gjerne denne refleksjonen både individuelt, i gruppe og i plenum i kollegiet.

Var det noe som var overraskende for deg i gjennomgangen av sammenhengen mellom digital dømmekraft og de ulike kapitlene i overordnet del av LK20? Hva og hvorfor?
Hvilke kapittel i overordnet del ser du som mest relevant for fagene du underviser i, og hvorfor?
Hvordan kan dere bruke innholdet i overordnet del i det helhetlige arbeidet med digital dømmekraft i profesjonsfellesskapet på skolen?

Formålet med opplæringen

Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Fra opplæringens formålsparagraf, opplæringsloven § 1-3, 5. og 6. ledd (lovdata.no)

Sitatet har særlig relevans for digital dømmekraft. Digital dømmekraft er en viktig komponent i kunnskap, ferdigheter og holdninger som elevene trenger for å kunne mestre egne liv og delta i samfunnet sammen med andre. Å tenke kritisk og handle etisk er viktige elementer i digital dømmekraft.

[udir-accordion]
1. Opplæringens verdigrunnlag	På den innledende siden i opplæringens verdigrunnlag står det følgende: "Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid." Digital dømmekraft er viktig for å ivareta nettopp disse verdiene i møte med teknologi i dag og i framtiden, og gjøre elevene til ansvarlige og aktive digitale medborgere. Opplæringens verdigrunnlag er videre delt i seks deler, og digital dømmekraft kan knyttes til flere av disse. Kapittel 1.1 Menneskeverdet avsluttes slik: "Elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes." Arbeid med å forebygge og håndtere uønskede digitale hendelser vil ivareta dette hensynet, og er en sentral del av digital dømmekraft. Kompetansepakken "Trygt og godt skolemiljø" (kompetanse.udir.no) inneholder støtte som oppdateres spesifikt for arbeid med uønskede digitale hendelser. I kapittel 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet blir det slått fast at opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger, samt at kritisk tenkning og etisk bevissthet bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft. Dette er selve kjernen i arbeidet med digital dømmekraft. I kapittel 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet innledes med at elevene skal utvikle naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet. I tilknytning til digital dømmekraft er dette relevant fordi klimaavtrykket av vår bruk av digital teknologi, og særlig kunstig intelligens (KI), også må være en del av de etiske vurderingene elevene skal settes i stand til å gjøre. Innledningen til kapittel 1.6 Demokrati og medvirkning er som følgende: "Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis." På side 2.1 har vi allerede vist hvordan digital dømmekraft er en av komponentene i digitalt medborgerskap.
2. Prinsipper for læring, utvikling og danning	På første side i kapittel 2 om prinsipper for læring, utvikling og praksis heter det at "Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag.". Arbeid med digital dømmekraft vil bidra til både danning og utdanning. Kapittelet er videre delt i fem deler, og digital dømmekraft kan knyttes til flere av disse. I kapittel 2.1 Sosial læring og utvikling står det at elevene og hjemmet har et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø. Dette inkluderer det digitale fellesskapet og miljøet. Videre står det at: "God dømmekraft hos den enkelte er nødvendig for å ivareta personvern og respekt for privatlivet. Respektløse og hatefulle ytringer skal ikke aksepteres i skolen." Arbeid med digital dømmekraft er nært knyttet til både til å ivareta personvern og forebygge og håndtere digitale krenkelser og hatefulle ytringer på nett. Kapittel 2.3 Grunnleggende ferdigheter inkluderer digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene. På side 2.1 i kompetansepakken har vi vist hvordan praktiske digitale ferdigheter henger sammen med digital dømmekraft og kompetanse i fagene. De tverrfaglige temaene behandles i kapittel 2.5. Det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring kan knyttes til digital dømmekraft gjennom arbeid med å fremme god psykisk helse og fysisk helse, arbeid med et positivt selvbilde og trygg identitet - som kan være ekstra utfordrende fordi elevene lever store deler av livet sitt på digitale flater og med utstrakt bruk av sosiale medier. Demokrati og medborgerskap er slik vi allerede har vist tett knyttet til digital dømmekraft som en delkompetanse i digitalt medborgerskap. I kapittelet Bærekraftig utvikling er teknologi særlig sentralt: "Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet." Arbeid med digital dømmekraft er slik vi så på side 2.1 tett knyttet både til etiske vurderinger av teknologiens betydning, til teknologiforståelse og til utviklingen av generativ kunstig intelligens. Bærekraft og kunstig intelligens Teknologirådet har pekt på hvor mye energi- og ressursbruk generativ kunstig intelligens bruker og hvordan vi kan få teknologien til å bli grønnere. GKI bruker mye datakraft på å generere innhold, og generering av bilder krever enda mer enn tekstgenerering (språkmodeller). De viser til at digital teknologi og infrastruktur i form av datasentre allerede i dag står for opp mot 10 prosent av det globale strømforbruket og at dette forbruket kan øke. «Å generere innhold (ved bruk av KI) er ressurskrevende – en chatbot kan bruke ti ganger så mye energi som et ordinært internett-søk, og et bilde skapt med generativ KI kan bruke like mye som å lade en smarttelefon." Kunstig intelligens, knappe ressurser og klimaomstilling - Teknologirådet (teknologiradet.no)Links to an external site. GKI bruker mye datakraft på å generere innhold, og generering av bilder krever enda mer enn tekstgenerering (språkmodeller). Det er viktig at elevene lærer å kritisk vurdere bruk av GKI i skapende prosesser i sin egen arbeidsprosess og ha et bevisst forhold til hvordan denne teknologien påvirker naturen og klimaet. Tverrfaglig tema bærekraftig utvikling: «I arbeid med teknologi, materialer og produktutvikling kan elevene øke sin bevissthet om hvilken innvirkning naturen har på mennesker, og hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet.»
3. Prinsipper for skolens praksis	Kapittelet om Prinisipper for skolens praksis har fem delkapitler, der noen er særlig relevant for digital dømmekraft. Kapittel 3.1 Et inkluderende læringsmiljø fastslår at "Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle." Dette inkluderer også det digitale læringsmiljøet, og utviklingen av god digital dømmekraft er en forutsetning for et trygt og godt digitalt og fysisk læringsmiljø. I kapittel 3.3 Samarbeid mellom hjem og skole heter det at: "Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling." For å lykkes godt i arbeid med digital dømmekraft, er nettopp samarbeidet med hjemmet sentralt både for å forebygge og håndtere uønskede digitale hendelser. Kapittelet om Profesjonsfellesskap og skoleutvikling (3.5) er relevant fordi arbeid med opplæring og utvikling av digital dømmekraft er et felles ansvar for alle lærere i alle fag i skolen. I innledningen står følgende: "Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis." Det profesjonsfaglige fellesskapet er viktig for et helhetlig arbeid med digital dømmekraft på skolen. Arbeidet med denne kompetansepakken bør derfor gjøres som kollektivt arbeid i profesjonsfellesskapet.

[udir-tip]

Kunstig intelligens og læreplanverket

Formålet med skolen beskrives i opplæringsloven, der det blant annet står at skolen skal bidra til "opne dører mot verda og framtida" og fremme verdier som demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. KI er en viktig del av den verden og fremtiden elevene møter. Samtidig kan verdier som demokrati og ytringsfrihet være under press i en verden der "fake-news" og påvirkningskampanjer får enda sterkere verktøy gjennom bruk av KI. Mange av de mest brukte sosiale mediene bruker allerede KI i sine tjenester.

Hvilken kunnskap trenger barn og unge for å manøvrere trygt i dette landskapet og hvordan kan skolen bidra?

Det er viktig for elevene å utvikle en grunnleggende forståelse for hvordan teknologi, inkludert digital teknologi, fungerer. Teknologiforståelse inngår i læreplanene i flere fag, og KI er ett av flere relevante temaer. I naturfag skal elevene lære å forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. I samfunnsfag og samfunnskunnskap skal elevene lære om hvordan algoritmer påvirker informasjonssøk, utvikle digital dømmekraft og kunne følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Hva språkmodeller gjør, og hva som er muligheter og begrensninger ved slike modeller, er mulige temaer her.

Hvordan teknologi, inkludert digital teknologi, påvirker den enkelte eleven og samfunnet, er også et tema i læreplanene. For eksempel skal elevene lære om hvordan teknologi har vært og er en endringsfaktor, og drøfte påvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesket, samfunnet og naturen i samfunnsfag.