4.1.7 Kommunikasjonsforstyrrelser

Noen barn har kommunikasjonsforstyrrelser, for eksempel stamming, løpsk tale, språklydsvansker eller andre vansker. Mange barn forstår mer enn de kan si.

Hvis et barn har store problemer med å uttrykke seg, kan de ha produksjonsvansker. Det betyr at barnet kan ha vansker med å finne riktig ord og utrykke setninger av en viss lengde eller kompleksitet.
Hvis et barn forstår svært lite, kan det ha forståelsesvansker. Det vil si at barnet har vansker med å forstå og oppfatte språk. Forståelsesvansker kan være vanskelige å oppdage, fordi noen barn kan plukke opp og lære seg kompliserte ord og bruke dem uten at de egentlig forstår betydningen. Noen barn har vanskeligheter med å forstå vitser eller språklige bilder, eller de kan ha problemer med å forstå at språkbruken er avhengig av kommunikasjonssituasjonen.

Dersom barnet har behov for å kommunisere på flere språk, og har utfordringer med kommunikasjon, bør dere tenke på om barnet får nok eksponering i noen av språkene sine til å kunne lære dem godt nok.

Under kan dere lese mer om to typer kommunikasjonsvansker: språklydsvansker og stamming. De kan ramme enspråklige så vel som flerspråklige.

Språklydsvansker

Mennesker har en medfødt evne til å kunne skille mellom alle typer språklyder som eksisterer på tvers av ulike språk. Når babyen blir rundt et halvt år gammel, skiller barnet best mellom de lydene som er særlig relevante i språket babyen er eksponert for. For flerspråklige barn som i liten grad blir eksponert for norsk, tar det tid å tilegne seg det norske språklydsystemet. Det kan også være at morsmålet barnet har, kan prege språklydsutviklingen på norsk. For eksempel kan det være at barn med spansk som morsmål, ikke skiller mellom lydene /b og /v på norsk, fordi disse lydene ikke er betydningsskillende på morsmålet deres. Barn med et asiatisk morsmål kan ha utfordringer med å skille mellom lydene /r og /l/.

Barn tilegner seg språklyder gradvis, og vil først mestre språklydene som er enkle å artikulere som /m og /b/. Den typiske språklydsutviklingen innebærer at barn mestrer de fleste lydene rundt fireårsalder. Noen lyder er spesielt vanskelig å artikulere, som for eksempel /r/-lyden. Hvis barn i fireårsalderen strever med å uttale lyder som /l, k, g, t, d, f, v, j/ kan det indikere at barnet har en språklydsvanske. Vi skiller mellom to ulike former for språklydvansker: artikulatoriske vansker og fonologiske vansker. Klikk på boksene under for å lese mer om disse.

[udir-tabs]
Artikulatoriske vansker	Barn som har artikulatoriske vansker, strever med å lage enkelte lyder. Barnet vil ha vansker med å forme leppene og tungen for å produsere lyden korrekt, og barnet vil erstatte lyden det strever med. Hvis et barn på over fire erstatter /l/-lyden med for eksempel en /j/-lyd og sier /soj for /sol/, kan dette tyde på at barnet har en artikulasjonsvanske. Hvis barnet har en artikulatorisk vanske, vil det ofte velge å bytte ut det som er vanskelig med en lyd som er enklere.
Fonologiske vansker	Barn som har fonologiske vansker, strever med selve språklydsystemet. Det kan for eksempel være at barnet systematisk eller usystematisk uttaler ord forskjellig fra jevnaldrende. Noen barn med fonologiske vansker sier for eksempel /t/-lyd istedenfor /k/-lyd (/dukke blir uttalt /dutte/, /kake blir uttalt /tate/). Når barnet erstatter lyder det kan uttale, kan det tyde på at barnet ennå ikke har tilegnet seg språklydsystemet.

Stamming

Stamming innebærer talebrudd som repetisjoner av stavelser eller lyder (ka-ka-ka-kake, t-t-t-t-t-ann), forlengelser av lyder (mmmmmamma) eller blokkeringer. En blokkering er en pause uten lyd mens barnet forsøker å få sagt et ord (… pappa). Stamming forekommer blant både enspråklige og flerspråklige barn i barnehagealder. For flesteparten av disse barna vil stammingen opphøre før skolealder. Dere bør være i dialog med logoped dersom et barn i barnehagen stammer. Logopeden vil ofte foreslå konkret oppfølging for hvert enkelt barn basert på miljøet rundt barnet og barnets behov.

For flerspråklige barn som stammer, anbefales det at foreldre fortsetter å snakke hjemmespråket til barnet. Dette er viktig for å sikre god kommunikasjon i familien og at barna deltar i aktiviteter på hjemmespråket. For øvrig settes det inn lignende tiltak for flerspråklige som for enspråklige barn som stammer. På neste side ser dere et foredrag om stamming.