Språkkartleggingsverktøy består av systematisk innsamling av barns språkutvikling, og kan fungere som et pedagogisk verktøy i arbeidet med å vurdere av barns språkferdigheter. Informasjonen kan brukes for å undersøke hvor barnet er i sin språkutvikling, blant annet om et barn har sen språkutvikling eller strever med språk. Gode kartleggingsverktøy tar hensyn til at det er stor variasjon i språkferdigheter innenfor en aldersgruppe. Kartleggingsverktøy som tar sikte på å oppdage sen språkutvikling, skal være testet på mange barn slik at man vet hva som er innenfor normalområdet, der majoriteten av barna skårer. Mellom 5 og 10 prosent av alle barn har en form for sen språkutvikling, enten alene eller sammen med andre diagnoser. Et godt kartleggingsverktøy vil ikke identifisere flere enn denne andelen med sen språkutvikling. Det er foreløpig ingen kartleggingsverktøy som alene kan bidra til å oppdage sen språkutvikling, verken for en- eller flerspråklige barn. Det finnes likevel flere verktøy som kan gi en indikasjon på at et barn strever med språk. Per i dag er det i liten grad utviklet kartleggingsverktøy for barn som ikke snakker norsk eller samisk hjemme.

[udir-info]

Hvis dere skal kartlegge et flerspråklig barns norskferdigheter, må dere også ha oversikt over hvor lenge og hvor mye norsk barnet har hørt og lært.

Under finner dere noen punkter dere bør tenke gjennom når dere skal bruke kartleggingsverktøy.

Bruk et verktøy som bygger på forskningsbasert kunnskap om barns språkutvikling.
Ved bruk av kartleggingsverktøy må den som kartlegger ha kjennskap til hvordan verktøyet skal brukes, hva det skal måle og hvilke tiltak kan settes inn.
Undersøk alle språk som barnet kan på en så systematisk måte som mulig.
Fokuser på barnets styrker.
Samarbeid med hjemmet for å kartlegge hjemmespråket.
Husk at for barn under tre år kan det være stor variasjon, og at noen barn som skårer lavt på en kartlegging i toårsalderen, kan skåre innenfor normalvariasjonen når det har fylt tre år.

Dere trenger ikke å vente med å gjennomføre gode tiltak i språkmiljøet til dere får resultatet av en kartlegging. Barnet og barnegruppen kan ha stor glede av gode tiltak uavhengig av resultatet i kartleggingen.

[udir-link]

Nyttig informasjon

NAFO har en informasjonsside om kartlegging i barnehagen. Dere kan lese mer om kartlegging i barnehagen, på NAFO sine sier her.

Vil du vite mer?

[udir-reveal]

Litteratur om vurdering av barns språkferdigheter

Espenakk, U., Frost, J., Færevaag, M. K., Horn, E., Løge, I. K., Solheim, R. G. og Wagner, Å. K. H. (2017). TRAS – Observasjon av språk i daglig samspill. Info vest forlag.
Garmann, N.G., Romøren, A. S. H., Flygstad, N., Milder, N., Pedersen, I., Simonsen, H. G., & Torkildsen, J. v. K. (2019). Språkkartlegging i norske barnehager – en pilotundersøkelse av foreldres og barnehageansattes rapportering av norsktalende treåringers språkferdigheter ved hjelp av CDI III. RASK(49), 87–103.
Holm, L. & Laursen, H. P. (2009). En bog om sprog -i daginstitutioner. Analyser av sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.
Sandvik, M. & Spurkland, M. (2012). Lær meg norsk før skolestart. Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen (2. utgave). Cappelen Damm Akademisk.