4.1.5 Når er det grunn til å undersøke nærmere?

Undersøk nærmere

De fleste ettåringer har sagt sine første ord når de begynner i barnehagen. Hvis en ettåring kommer til barnehagen og ikke lager språklyder eller babler, er det grunn til å undersøke barnets språkutvikling nærmere. Når et barn begynner i barnehagen, er det som regel fremdeles mye av det som barnet sier, som er vanskelig å forstå. Da er det viktig at vi forsøker å lese barnets kroppsspråk og prøver å kommunisere med det. Dersom et barn lærer flere språk enn norsk eller samisk, er det sannsynlig at mange av de første ordene ikke er norske eller samiske. Da kan det være nyttig å kunne noen ord på alle språkene som barnet lærer, for for å kanskje forstå hva barnet vil si.

Hvis en toåring sier færre en femti ord og ikke har begynt å sette sammen ord til toordsytringer, for eksempel "min bil", er det grunn til bekymring. Dersom treåringen ikke har treordsytringer, for eksempel "den er min", er det også grunn til bekymring. De fleste fireåringer kan snakke med folk de ikke kjenner og gjøre seg forstått. Hvis du kjenner en fireåring som det er vanskelig å forstå, er det grunn til å undersøke saken nærmere.

Ikke behov for å undersøke nærmere

Det kan ta litt lengre tid for barn som lærer flere språk, å lære like mange ord som barn på samme alderstrinn som bare lærer ett språk. Hvis vi legger sammen kunnskapen barnet har på alle sine språk, vil det samlede ordforrådet til barnet ofte være like stort som ordforrådet til et barn som bare har ett språk i sine omgivelser. Et barn som har norsk som andrespråk eller som hører norsk relativt lite, vil sannsynligvis ligge etter sine norske jevnaldrende i norskutviklingen. Kan man gjøre noe med barnets språkmiljø, slik at det hører mer norsk i hverdagen?

Mange barn som ikke har hørt norsk eller samisk før de begynner i barnehagen, går gjennom en stille periode til å begynne med. Det vil si at barnet ikke snakker så mye selv, men at det observerer språket som snakkes i barnehagen. I denne perioden er det viktig at personalet fanger opp om barnet forsøker å uttrykke seg på andre måter enn med talespråk. Da kan man lytte til for eksempel barnets kroppsspråk eller ikke-verbale uttrykk for begeistring og glede eller sorg og tristhet. Dersom barnet har vært stille i barnehagen, kan det være en utfordring å bruke stemmen. Sangaktiviteter, samtaler eller digitale aktiviteter på språk som barnet kan, kan bidra til at barnet får prøvd ut stemmen sin i barnehagen. Bruk av tolk og personale som kan barnets språk har også vist seg å bidra til at barnet kommer raskt inn i lekemiljøet og blir en aktiv del av barnegruppen.

De neste leveårene lærer de aller fleste barn flere og flere ord. De lærer å sette sammen ord til setninger og blir bedre til å uttale språklydene. Det er for eksempel vanskelig for en toåring å si mange av konsonantgruppene i ord som trikk og sko , mens mange fireåringer oftere har "voksenuttale" av ord med konsonantgrupper. Det er også mange som strever med /s/-lyden og /r/-lyden, særlig i dialekter med rulle-/r/. Noen blander sammen /kj/ og /sj/-lyder, som kino og kjele, og ski og skjorte. Mange barn på Østlandet har også en annen /l/ i ord med /a/ og /å/ enn foreldrene har, og beholder det som kan anses for å være en barnlig uttale av ord som ball og bål.

Rulle-/r/-en er vanskelig, og vi vet at mange klarer seg helt utmerket uten den. På Vestlandet bruker man for eksempel en skarre-/r/ uten at det er til hinder for kommunikasjonen. På mange skoler er det vanlig å tilby barn og foreldre /r/-kurs i andre klasse. Det betyr at vi ikke trenger å bekymre oss for /r/-en i barnehagen.

Under kan du lese mer om de ulike lydene.