[udir-law]

Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen (rammeplan for barnehagen, 2017, kapittel 1).

Å lære seg språk handler om mer enn å kunne uttrykke egne tanker, opplevelser og ideer. Det å bli kjent med et nytt språk innebærer å tre inn i en ny kultur og med det – nye måter å tenke på. Ordene vi lærer bærer med seg noen normer, tradisjoner og en historie. Derfor bør personalet være klar over det emosjonelle aspektet ved det å skulle lære å ta i bruk et nytt språk. Det å prøve og uttrykke seg i et ukjent språklandskap kan for mange barn kjennes som en risiko for å bli synlig som annerledes.

[udir-quote]

Alida er 4 år og har bodd i Norge i 3 måneder. Hun har gått i barnehage hjemme i Polen, men er ny i den norske barnehagen og språket her. Gjennom observasjon i Alidas barnehage legger jeg merke til at når Alida henvender seg til andre for kontakt, så møter initiativet hennes blikk som ser rart på henne eller spørsmål om hun kan si det på norsk, som er fellesspråket i barnehagen. Alida blir i løpet av tiden jeg observerer på avdeling – mer og mer stille over tid - både ord og bevegelser stilner.

(Ilje-Lien, J. 2018)

Redselen for å uttrykke seg kan være knyttet til en sterk skamfølelse av "å være feil" i sammenligning med barn som har vokst opp med norsk som morsmål. Hos Alida fikk konfrontasjonen med annerledeshet hver dag et helt fysisk uttrykk. En morgen fortalte moren til Alida - ved hjelp av en flerspråklig ansatt på naboavdelingen - at Alida klaget hver dag over vondt i magen fordi ingen forsto henne. Alida sluttet å snakke i barnehagen.

Hennes taushet kan tolkes som en beskyttelse fra å risikere å kjenne seg annerledes i møte med personalets uforstående blikk og etterspørsel av norske ord. Det som er til bekymring er at denne redselen kan utvikle seg til selektiv mutisme, det vil si en vedvarende frykt for å snakke i bestemte situasjoner og kontekster.

Ifølge rammeplanen skal personalet "møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse" og "sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet" uansett uttrykksform og språklige ferdigheter. I Alidas barnehage ble det viktig å jobbe med å skape trygge arenaer for henne, hvor hun kunne delta i samspill med andre. Personalet observerte at hun var veldig kreativ og glad i å lage ting. Derfor organiserte derfor formingsaktiviteter med Alida og en mindre gruppe barn, over en periode. Formingsaktiviteten ble en arena der Alida ble mindre negativ synlig som taus da hun i formingen kunne "snakke med hendene" gjennom å peke, vise og forklare det hun var opptatt av ved hjelp av konkrete 8materiell og verktøy. I den etablerte tryggheten kunne Alidas engasjement ta over, og gjennom frydefulle utrop satte hun etter hvert ord på opplevelsene sine på en blanding av polsk og norsk.

[udir-task]

Snakk sammen

Tenk på eksempelet med Alida over. Er det barn i deres barnehage som trekker seg tilbake på grunn av språk? Hvordan møter dere eventuelt dette?
Hvordan arbeider dere for å være oppmerksomme på og inkludere barns kroppslige initiativ i samtaler i fellesskapet, slik som for eksempel i måltider og i lek?

Vil du vite mer?

[udir-reveal]

Litteratur om det å være ny og lære et nytt språk i barnehagen.

Ilje-Lien, J. (2018). Se, hun snakker! En undersøkelse av estetiske og kroppslige måter å snakke sammen på. Norsk som andrespråk, 34(1-2), 41–65. http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1558
Ilje-Lien, J. (2019). Å få øye på det tause som blir «sagt»: En estetisk tilnærming til barns uartikulerte perspektiver. (Discovering the Unsaid: An Aesthetic Approach to Children's Unarticulated Perspectives) Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 5(0), 130–146. https://doi.org/10.23865/ntpk.v5.1364
Ilje-Lien, J. (2020). Sårbarhet i møte med den tause Andre. En Kristeva-inspirert utforsking av barnehagelæreres samspill med barn som er nykommere til norsk språk og barnehagekontekst (doktorgradsavhandling). Høgskolen i Innlandet. https://hdl.handle.net/11250/2655022
Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole.