[pfdk-sitat]

Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

(Udir - om dybdelæring)

[pfdk-les]

Oppgave

Hva sier overordnet del om dybdelæring? Hva kjennetegner vår praksis? Hva har vi lært av å jobbe med dybdelæringsbegrepet?

Individuell forberedelse: Se filmen (A) og les sitatene fra overordnet del i B, C, D.

Grupper: Filmene og sitatene under er utgangspunkt for gruppearbeidet. Gruppa velger sitat B, C eller D. Husk hele tiden å koble sitatet til hverdagen og finne eksempler fra undervisning. Diskuter eventuelle behov for endring eller utvikling for å ha en praksis i tråd med grunnsynet i Overordnet del som skal prege all praksis.

Plenum: Hver gruppe oppsummerer sine innspill muntlig, skriftlig eller digitalt.

[uob-tabs]
UDIR-film (A)
Overordnet del (verdisyn) B	Del 1: Opplæringens verdigrunnlag Skaperglede, engasjement og utforskertrang "Barn og unge er nysgjerrige og ønsker å oppdage og skape. I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring. Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål. [...]" Fra overordnet del, 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang Diskuter praksis Ta utgangspunkt i ett eller flere av fagene dere underviser i: Hva i vår praksis støtter opp verdisynet beskrevet i utdraget? Hvordan ser vi for oss ønsket praksis preget av skaperglede, engasjement og utforskertrang? Beskriv ønsket praksis. Hvordan skiller dagens praksis seg fra ønsket praksis? Hva kan være neste skritt i retning ønsket praksis? Noe vi kan videreutvikle, endre, prøve ut? Oppsummer refleksjonen og bli enige om en beskrivelse fra hvert punkt som er felles for alle på teamet. Del dette i plenum etter avtale med ledelsen, digitalt eller på andre måter.
Overordnet del (kompetanse) C	Del 2: Prinsipper for læring, utvikling og danning Kompetanse i fagene "[...] Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. [...]" Fra overordnet del, 2.2 Kompetanse i fagene Diskuter praksis Ta utgangspunkt i ett eller flere av fagene dere underviser i: Hva i vår praksis støtter opp om beskrivelsen i utdraget? Hvordan ser ønsket praksis ut? Beskriv. Noe spesielt vi bør legge vekt på å forbedre eller forandre? Hva kan være neste skritt i retning ønsket praksis? Noe vi kan videreutvikle, endre, prøve ut? Oppsummer refleksjonen og bli enige om en beskrivelse fra hvert punkt som er felles for alle på teamet. Del dette i plenum etter avtale med ledelsen, digitalt eller på andre måter.
Overordnet del (praksis) D	Del 3: Prinsipper for skolens praksis Undervisning og tilpasset opplæring "[...] Elevene skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder. Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. Det krever kunnskap om hvordan elever lærer, hva de kan fra før, og forutsetter tett oppfølging av den enkelte. Elever som opplever mestring, motiveres til å bli mer utholdende og selvstendige. Prøving og feiling kan være en kilde til læring og erkjennelse, og elevene skal oppfordres til å prøve seg også når det er usikkert om de vil lykkes. Det er skolens oppgave å gi elevene trygghet til å krysse grenser og prøve noe vanskelig. [...]" Fra overordnet del 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring Individuell refleksjon Tenk på en vanlig dag og elever du vet at er forskjellige. Velg gjerne ut 2-4 elever og se for deg hvordan de opplever skolehverdagen. Noter litt for deg selv. Diskuter praksis Ta utgangspunkt i ett eller flere av fagene dere underviser i: Hva i vår praksis støtter opp om beskrivelsen i utdraget? Hvordan legge opp til læringsprosesser som anerkjenner at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon? Beskriv ønsket praksis. Hvordan skiller dagens praksis seg fra ønsket praksis? Hva kan være neste skritt i retning ønsket praksis? Noe vi bør videreutvikle, endre, kan prøve ut? Oppsummer refleksjonen og bli enige om en beskrivelse fra hvert punkt som dere deler i plenum.

[uob-tip]

Tips

Spør elevene! Hva har de oppfattet at er det viktigste i faget? Hva er typiske metoder, begreper og tenkemåter? Hvorfor er dette relevant for dem? I fag? På tvers av fag? I livet?
Bruk kjerneelementene! De beskriver det viktigste innholdet og det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget. Det kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer.

[pfdk-sitat]

Mii defineret čiekŋalisoahppama numo dađistaga ovdánahttit máhtolašvuođa ja bisovaš áddejumi fága ja fágasurggiid gaskasaš doahpagiid, oahpahanvugiid ja ovttastusaid ektui ja fágasurggiid gaskasaččat. Dát mearkkaša ahte mii dárkot iežamet oahppama ja geavahat dan maid leat oahppan iešguđetlágan vugiin oahpes ja amas dilálašvuođain, okto dahje ovttas earáiguin.

(Udir - om dybdelæring)

[pfdk-les]

Bargodoaibma

Mii čuožžu váldooasis (bajitoasis) čiekŋalisoahppama birra?

Gos váldooasis gávdnat mii doahpaga čiekŋalisoahppan ja mo lea min ámmátlaš doaibma vuođđooainnu ektui, dat mii galgá hábmet oahpahusa ja oahppama? Go dii lehpet lohkan čiekŋalisoahppama sierranas elemeanttaid birra, mo vástida dat maid dii lehpet oahppan váldooasi vuođđoidnui?

Oktagaslaš ovdánahttin: Geahča filmma (A) ja loga váldooasi bájuhemiid B, C, D oasis.

Joavkkut: Filmmat ja bájuheamit vulobealde, jogo B, C dahje D leat vuođđun joavkobargui. Vállje ovtta sierranas bájuheami joavkkuide. Obbaáigge ane muittus laktit doaimma árgabeaivái ja geavahit ovdamearkkaid oahpaheamis. Guorahala vejolaš dárbbu rievdadit dahje ovdánahttit vai ámmátlaš doaibma vástida Váldooasi vuođđooidnu, dat mii galgá hábmet ámmátlaš doaimma ollislaččat.

Oktasaščoahkkin: Juohke joavku čoahkkáigeassá iežaset sáhkavuoru.

[uob-tabs]
UDIR-film (A)
Overordnet del (verdisyn) B	Del 1: Opplæringens verdigrunnlag Skaperglede, engasjement og utforskertrang "Barn og unge er nysgjerrige og ønsker å oppdage og skape. I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring. Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål. [...]" Fra overordnet del, 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang Diskuter praksis Ta utgangspunkt i ett eller flere av fagene dere underviser i: Hva i vår praksis støtter opp verdisynet beskrevet i utdraget? Hvordan ser vi for oss ønsket praksis preget av skaperglede, engasjement og utforskertrang? Beskriv ønsket praksis. Hvordan skiller dagens praksis seg fra ønsket praksis? Hva kan være neste skritt i retning ønsket praksis? Noe vi kan videreutvikle, endre, prøve ut? Oppsummer refleksjonen og bli enige om en beskrivelse fra hvert punkt som er felles for alle på teamet. Del dette i plenum etter avtale med ledelsen, digitalt eller på andre måter.
Overordnet del (kompetanse) C	Oassi 2: Oahppama, ovdánahttima ja olmmošlašvuođa vuođđooainnut g Gelbbolašvuohta fágain "[...] Skuvla galgá čáhkket saji čiekŋalisoahppamii vai oahppit besset ovdánahttit áddejumi guovddáš elemeanttain ja fágaid gaskasašvuođain, ja nu ahte sii ohppet geavahit fágalaš máhtuid ja gálggaid oahpes ja amas ovttastusain. Fágaid barggadettiin galget oahppit oažžut bargodoaimmaid ja oassádallat dađistaga váddásut molssašuddi aktivitehtain. Fágaid čiekŋalisoahppan mearkkaša geavahit máhtolašvuođa ja gálggaid iešguđetlágan vugiin, nu ahte oahppit áiggi mielde máhttet dustet iešguđetlágan fágalaš hástalusaid oktagaslaččat dahje ovttas earáiguin. [...]" Váldooasis (bajitoasis), 2.2 Fágaid gelbbolašvuohta Digaštala ámmátláš doaimma Álgge ovtta dahje eanet din oahpahan fágain: Mii lea dat mii min ámmát doaimmas doarju sitáhta válddahallama? Makkár lea sávahahtti práksis? Válddahala. Leago juoga erenoamáš maid mii berret vuoruhemiin buoridit dahje rievdadit? Mii livččii boahtte lávki leat sávahahtti práksisa ektui? Leago juoidá maid sáhttit viidásitovdánahttit, rievdadit, geahččaladdat? Oktiigease dárkodusa ja soabat juohke válddahusaosiid mat leat oktasaččat buohkaide doaibmagottis. Juogat dán oktasaščoahkkimis hovdengotti lobiin, digitálalaččat dahje eará vugiin.
Váldooassi (bajitoassi) (práksisa) D	Del 3: Prinsipper for skolens praksis Undervisning og tilpasset opplæring "[...] Elevene skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder. Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. Det krever kunnskap om hvordan elever lærer, hva de kan fra før, og forutsetter tett oppfølging av den enkelte. Elever som opplever mestring, motiveres til å bli mer utholdende og selvstendige. Prøving og feiling kan være en kilde til læring og erkjennelse, og elevene skal oppfordres til å prøve seg også når det er usikkert om de vil lykkes. Det er skolens oppgave å gi elevene trygghet til å krysse grenser og prøve noe vanskelig. [...]" Fra overordnet del 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring Individuell refleksjon Tenk på en vanlig dag og elever du vet at er forskjellige. Velg gjerne ut 2-4 elever og se for deg hvordan de opplever skolehverdagen. Noter litt for deg selv. Diskuter praksis Ta utgangspunkt i ett eller flere av fagene dere underviser i: Hva i vår praksis støtter opp om beskrivelsen i utdraget? Hvordan legge opp til læringsprosesser som anerkjenner at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon? Beskriv ønsket praksis. Hvordan skiller dagens praksis seg fra ønsket praksis? Hva kan være neste skritt i retning ønsket praksis? Noe vi bør videreutvikle, endre, kan prøve ut? Oppsummer refleksjonen og bli enige om en beskrivelse fra hvert punkt som dere deler i plenum.

[uob-tip]

Cavgileapmi

Jearat ohppiid! Leatgo sii fihtten mii lea deaŧaleamos fágas? Mat leat mihtilmas oahpahanvuogit, doahpagat ja jurddašanvuogit? Manin leat dát mearkkašahtti sidjiide? Fágas? Doaresfágalaččat? Eallimis?
Geavat guovddášelemeanttaid! Dat válddahallet deaŧaleamos sisdoalu ja dan maid ohppit fertejit oahppat vai lihkostuvvet birgehit ja geavahit fága. Dát sáhttet leat máhttosuorggit, doahpagat, jurddašanvuogit ja cealkinvuogit.